Artikkelside

Nynorskordboka

mak 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit makmaketmakmaka

Opphav

norrønt mak ‘gjeremål, mellomvære’, av lågtysk (ge)mak ‘høveleg’; samanheng med make (1

Tyding og bruk

roleg lag eller måte;
Døme
  • sitje i mak

Faste uttrykk

  • i ro og mak
    smått og seint, roleg