Bokmålsordboka
bevilge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bevilge | bevilger | bevilga | har bevilga | bevilg! |
bevilget | har bevilget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bevilga + substantiv | bevilga + substantiv | den/det bevilga + substantiv | bevilga + substantiv | bevilgende |
bevilget + substantiv | bevilget + substantiv | den/det bevilgede + substantiv | bevilgede + substantiv | |
den/det bevilgete + substantiv | bevilgete + substantiv |
Uttale
bevilˊgeOpphav
av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’Betydning og bruk
Eksempel
- kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
- brukt som adjektiv
- Stortinget har bevilgende myndighet
Faste uttrykk
- bevilge segunne seg
- hun har bevilget seg noen uker fri