Nynorskordboka
beklage
beklaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beklagaå beklage | beklagar | beklaga | har beklaga | beklag!beklaga!beklage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| beklaga + substantiv | beklaga + substantiv | den/det beklaga + substantiv | beklaga + substantiv | beklagande |
Uttale
beklaˊgeOpphav
gjennom bokmål; frå lågtyskTyding og bruk
seie seg lei for;
be om orsaking for
Døme
- ho beklaga at planane stranda
Faste uttrykk
- beklage seg overgje uttrykk for misnøye med
- beklage seg over situasjonen
- beklage segklage si naud
- ikkje beklag deg!