Artikkelside

Bokmålsordboka

fadder

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en fadderfadderenfadderefadderne

Opphav

gjennom lavtysk (ge)vadder(e); fra latin compater ‘(åndelig) medfar’

Betydning og bruk

  1. person som er vitne ved dåp;
    Eksempel
    • han er fadder til fire barn;
    • foreldre og faddere
  2. person som hjelper en som er yngre eller mer uerfaren, i en startfase
    Eksempel
    • førsteklassingene har en fadder i 6. klasse som tar seg av dem;
    • fabrikken har en fadder som følger opp driften så å si daglig i startfasen;
    • de nye studentene får tildelt en fadder

Faste uttrykk

  • stå fadder for
    • være fadder ved dåpen
      • jeg sto fadder for nevøen min
    • være med på å bringe fram
      • hun sto fadder for den nye loven