Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen

gåte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gáta; beslektet med gjette

Betydning og bruk

  1. dunkelt utsagn som en skal gjette meningen med
    Eksempel
    • løse gåter;
    • tale i gåter;
    • jeg er ikke i humør til å gjette gåter
  2. vanskelig eller mystisk sak
    Eksempel
    • det er en gåte for meg hvordan det kunne skje;
    • det er meg en gåte

menneskeliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. levetid til et menneske
    Eksempel
    • et langt og lykkelig menneskeliv
  2. menneskelig tilværelse;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv;
    • atombomben er en trussel mot alt menneskeliv;
    • menneskelivets gåter

gjette

verb

Opphav

av eldre dansk gæde; samme opprinnelse som norrønt geta

Betydning og bruk

tenke seg til;
anta, tippe
Eksempel
  • gjette gåter;
  • gjett hvem jeg traff i dag!
  • du gjetter det aldri;
  • jeg gjettet meg til det;
  • gjette riktig;
  • gjett om jeg ble glad!

folkediktning, folkedikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

muntlig overlevert diktning (4) uten kjent forfatter, for eksempel sagn, eventyr, gåter, ordspråk
Eksempel
  • finsk folkediktning;
  • samle inn eksempler på folkediktning

gåteleik, gåtelek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leik som går ut på å gjette gåter

gjettelek, gjetteleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lek som går ut på å gjette gåter

Nynorskordboka 10 oppslagsord

gåte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gáta; samanheng med gjete (2 og gjette

Tyding og bruk

  1. dunkel utsegn som ein skal finne ut meininga med
    Døme
    • løyse gåter;
    • tale i gåter;
    • ho var god til å gjette gåter
  2. vanskeleg, uforståeleg, mystisk tilfelle
    Døme
    • det er ei gåte for meg korleis det kunne hende

gjette

gjetta

verb

Opphav

av eldre dansk gæde; same opphav som norrønt geta og gjete (2

Tyding og bruk

Døme
  • gjette gåter;
  • gjett kven det er;
  • gjette seg til noko;
  • gjette rett;
  • gjett om eg er glad!
  • han gjetta på kvar dei kom frå

gjete 2

gjeta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt geta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjete på kva som hender;
    • gjete gåter;
    • gjete rett
  2. nemne, seie, tale (om)
    Døme
    • ho gat ikkje eit ord;
    • gjet ikkje noko om dette!
  3. Døme
    • eg gat ikkje svare

Faste uttrykk

  • høyre gjete
    få vite (noko) (om nokon);
    høyre omtalt

gisse 2

gissa

verb

Opphav

samanheng med gjete (2

Tyding og bruk

kome med ei meining ut frå sannsyn eller tru eller rein slump;
Døme
  • gisse gåter;
  • han gissa seg fram til svaret;
  • kan du gisse kven det er?

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart

hefte 2

hefta

verb

Opphav

norrønt hepta, av hapt ‘band, hindring’

Tyding og bruk

  1. opphalde, til dømes i arbeidet;
    Døme
    • bli heft på heimvegen;
    • ho blir lett heft med andre ting
  2. gjere fast;
    Døme
    • papira var heft saman med ein binders
  3. vere forbunden med;
    sitje fast
    Døme
    • malinga hefter godt på underlaget
  4. i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
    Døme
    • det hefter mange gåter ved denne saka;
    • store lån hefter på eigedomane;
    • det hefte stor gjeld på huset
  5. vere økonomisk ansvarleg for
    Døme
    • sameigarane hefter solidarisk;
    • ein må hefte for det ein skriv under på

Faste uttrykk

  • hefte seg med
    leggje merke til;
    feste seg ved;
    bry seg med (noko)
    • han hefte seg fort med detaljar;
    • ikkje heft deg med dette!

gåteleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leik som går ut på å gjette gåter

gjetteleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leik som går ut på å gjette gåter

dobbelbotn, dobbeltbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. botn av to lag (med rom imellom)
    Døme
    • skip med dobbelbotn
  2. noko som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • i gamle gåter er det ofte ein undertone og dobbelbotn

folkedikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dikting (4) utan kjend forfattar som har levd i munnleg tradisjon, til dømes folkeviser, segner, eventyr, gåter, ordtak
Døme
  • folkedikting og kunstdikting;
  • samle inn døme på folkedikting