Artikkelside

Bokmålsordboka

gjette

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å gjettegjettergjettahar gjettagjett!
gjettethar gjettet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
gjetta + substantivgjetta + substantivden/det gjetta + substantivgjetta + substantivgjettende
gjettet + substantivgjettet + substantivden/det gjettede + substantivgjettede + substantiv
den/det gjettete + substantivgjettete + substantiv

Opphav

av eldre dansk gæde; samme opprinnelse som norrønt geta

Betydning og bruk

tenke seg til;
anta, tippe
Eksempel
  • gjette gåter;
  • gjett hvem jeg traff i dag!
  • du gjetter det aldri;
  • jeg gjettet meg til det;
  • gjette riktig;
  • gjett om jeg ble glad!