Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
257 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

tåkelur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Betydning og bruk

  1. enkel, klar, lettfattelig
    Eksempel
    • en grei sak;
    • få en grei forklaring;
    • få et greit svar;
    • han er grei å forstå
    • brukt som adverb
      • han svarte greit på alle spørsmålene
  2. Eksempel
    • greie folk;
    • en grei fyr;
    • hun er ikke så grei å ha med å gjøre
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Eksempel
    • det er greit!
    • det er ikke alltid så greit
  4. Eksempel
    • en grei ordning;
    • det hadde vært greit å vite det;
    • finne den greieste måten å gjøre det på;
    • det ville vært greiere om du kom i morgen
  5. brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
    Eksempel
    • nettsidene fungerer greit;
    • jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside

spissbub, spissbur

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spitzbube, av spitz ‘skarp, slu’ og Bube ‘fyr, knekt’

Betydning og bruk

artig, spøkefull kar;
Eksempel
  • spissbuben flirte godt
Artikkelside

ustadig

adjektiv

Betydning og bruk

som brått eller ofte skifter karakter eller egenskaper;
skiftende, lunefull
Eksempel
  • en ustadig fyr;
  • ustadig vær
Artikkelside

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • gjøre seg til fant for lite
  3. utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    helt uten penger;
    helt blakk
    • han er student og raka fant;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside

vemmelig

adjektiv

Opphav

beslektet med vammel og vemmes

Betydning og bruk

  1. som gir et sterkt ubehag;
    Eksempel
    • maten hadde en vemmelig smak;
    • ha en vemmelig følelse av å bli beglodd;
    • høre en vemmelig lyd
  2. som er plagsom eller ekkel å forholde seg til;
    Eksempel
    • få tilnærmelser fra en vemmelig fyr;
    • havne i en vemmelig situasjon
Artikkelside

snøffel

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

hoven, frekk fyr
Artikkelside

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘rask, kvikk’

Betydning og bruk

som er uvanlig eller overraskende på en harmløs måte;
Eksempel
  • en snodig fyr;
  • det var litt snodig at vi skulle treffes her
Artikkelside

vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Betydning og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mistet farge og kraft til å vokse;
    Eksempel
    • en vissen blomst;
    • vissent løv;
    • visne blader
  2. om kroppsdel: slapp og kraftløs
    Eksempel
    • armen ble vissen av slaget;
    • den livløse og visne hånden
  3. om person: tuslete, stakkarslig
    Eksempel
    • en liten, vissen fyr
Artikkelside

Nynorskordboka 140 oppslagsord

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lysaste årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår;
    • eg vil ha ein lysare farge
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge
Artikkelside

tåkelur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lagar høg lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;
Artikkelside

tusk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tuske (3

Tyding og bruk

Døme
  • ein liten tusk av ein fyr;
  • ein tusk til å arbeide
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

vandsam

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein vandsam fyr
Artikkelside

sleim

adjektiv

Opphav

truleg fornorsking av III slem

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sleim fyr
  2. Døme
    • ein sleim stein å få bort
  3. lettnæm
Artikkelside

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • i elden
    1. i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    2. (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
Artikkelside

svåssar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dugande, uredd og litt uvørden person, fyr
Artikkelside

transaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av transigere ‘drive gjennom, fullføre’

Tyding og bruk

  1. økonomisk handling
    Døme
    • drive med transaksjonar på børsen
  2. gjeremål, aktivitet
    Døme
    • ein sjenert fyr som helst unngår menneskelege transaksjonar
Artikkelside

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘kvikk, snøgg’

Tyding og bruk

som er uvanleg eller overraskande på ein harmlaus måte;
Døme
  • ein snodig fyr;
  • det var ganske snodig at vi møttest her
Artikkelside