Bokmålsordboka
skurk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skurk | skurken | skurker | skurkene |
Opphav
fra lavtysk egentlig ‘utstøtt person’Betydning og bruk
vond, lumsk person, kjeltring
Eksempel
- spille skurk i en film – heltens motpart