Bokmålsordboka
fant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fant | fanten | fanter | fantene |
Opphav
norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteriBetydning og bruk
- som etterledd i ord som
- kranglefant
- skøyerfant
- utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)
Faste uttrykk
- fattig fantfattig person
- raka fanthelt uten penger;
helt blakk- han er student og raka fant;
- fotballklubben er raka fant
- spare seg til fantspare på en slik måte at en ikke har råd til noe