Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
260 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt;
    • de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • en syk plante;
    • hunden har blitt sykere i det siste;
    • legen må prioritere de sykeste pasientene
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert
Artikkelside

på vei

Betydning og bruk

Se: vei
  1. på tur til;
    på reise til
    Eksempel
    • hvor er du på vei?
    • hun er på vei til India
  2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
    Eksempel
    • de er på vei til å skilles;
    • han var akkurat på vei til å ringe deg;
    • hun er på vei til å bli frisk
  3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
    Eksempel
    • hun er sju måneder på vei;
    • hvor langt er du på vei?
Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

  1. fri for smuss eller forurensning
    Eksempel
    • være ren i ansiktet;
    • skifte til en ren skjorte;
    • ren, frisk luft;
    • vi trenger rent vann;
    • vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer;
    • gjøre tiltak for å få fjorden renere;
    • hendene blir renest ved vanlig håndvask
  2. fri for hindringer eller lignende
    Eksempel
    • seile i rent farvann
  3. moralsk lytefri;
    Eksempel
    • ha ren samvittighet
  4. uten tilsetninger;
    Eksempel
    • rene farger;
    • en ring i rent gull;
    • han gjorde det av ren idealisme
  5. som er klar og tydelig;
    Eksempel
    • rene linjer
  6. Eksempel
    • det blåste rene stormen;
    • han sang som den reneste Pavarotti;
    • det var rene elendigheten
  7. brukt som adverb: hel (2, 6), fullstendig (2)
    Eksempel
    • det gikk rent ille;
    • hun var rent gal

Faste uttrykk

  • gjøre rent bord
    1. spise alt som er satt fram
    2. renske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • holde buret rent
    om målvakt: ikke slippe inn mål
  • holde sin sti ren
    opptre uangripelig
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • på det rene
    klarlagt
    • det er på det rene at han ikke kommer tilbake;
    • vi må få brakt på det rene hva som har hendt
  • på det rene med
    klar over
    • jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • rent rulleblad
    plettfri vandel
  • rent ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var rent ut hjerteløst
  • snakke rent
    snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
    • barnet har ikke lært å snakke rent ennå
  • synge rent
    synge uten falske toner
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler eller velter;
    Eksempel
    • gjerdet var stødig og godt;
    • en bred og mye stødigere kajakk
  2. forutsigbar i væremåte og handlemåte;
    Eksempel
    • en stødig kar;
    • en stødig og trygg sjåfør
    • brukt som adverb:
      • kjøre stødig og sikkert
  3. som har jevn kurs eller retning;
    bent fram, stø (3, 4)
    Eksempel
    • en stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen går stødig mot nord
  4. uten påfallende avbrudd eller skift;
    rolig, jevn (4)
    Eksempel
    • vinden var frisk og stødig
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

  1. ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
    være et sted i en slik stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten stod på trappa og ventet;
    • stå og fundere på noe;
    • hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
    • barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
    • jeg står bare og venter
  2. hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
    Eksempel
    • jeg liker å stå på ski;
    • stå på surfebrett
  3. reise seg;
    stige oppover fra en lavere posisjon
    Eksempel
    • stå opp av senga;
    • når sola har stått opp, skal jeg gå;
    • hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
  4. befinne seg på et visst sted
    Eksempel
    • bøkene står i hylla;
    • bilen står inntil videre i Bodø;
    • maten skal stå på bordet klokka tolv;
    • trærne stod tett i tett;
    • pengene har lenge stått i banken;
    • storeviseren på klokka stod på åtte
  5. være rettet oppover eller ut i været;
    peke, stikke
    Eksempel
    • flammene stod rett opp;
    • håret står til alle kanter
  6. i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
    Eksempel
    • stå overfor et vanskelig dilemma;
    • jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
    • de står foran en stor reise
  7. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • huset står tomt;
    • nå står hagen i blomst;
    • middagen stod allerede ferdig;
    • hjertet stod stille;
    • båten stod i lys lue;
    • spørsmålet står åpent;
    • dette temaet står sentralt i bøkene hennes
  8. være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
    Eksempel
    • hun står og jobber med kunstverket;
    • min sønn står i butikken hver lørdag;
    • jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
    • foreldrene stod vakt på diskoteket;
    • ha stått sin læretid
  9. være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
    Eksempel
    • partene stod temmelig likt;
    • opplysningene står i strid med hverandre;
    • toppsjefene står høyt over meg i stilling;
    • jeg står på din side i denne saken;
    • de har alltid stått til tjeneste for huseieren
  10. være i egenskap av eller i rolle som
    Eksempel
    • stå brud;
    • stå konfirmant;
    • hun stod vakt til midnatt;
    • han stod modell for studentene
  11. ikke bevege seg;
    stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • bli stående og vente;
    • trikkene stod;
    • bilen stod helt fast i snøen;
    • døra stod ikke et øyeblikk;
    • togene stod hele morgenen;
    • munnen står ikke på henne
  12. være på samme sted eller i samme tilstand;
    bli værende
    Eksempel
    • huset har stått i flere hundre år;
    • banke ned en stolpe så den står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
  13. i overført betydning: være uendret
    Eksempel
    • tilbudet står fremdeles;
    • avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
    • brukt som adjektiv:
      • dere har alltid stående invitasjon hos oss;
      • dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
  14. i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
    holde stand mot;
    Eksempel
    • jeg står det ikke ut;
    • læreren hadde lite å stå imot med;
    • han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
    motsatt stryke (8)
    Eksempel
    • elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
  16. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. være skrevet
    Eksempel
    • adressen står utenpå;
    • navnet står langt nede på lista;
    • det stod noe om det i avisen;
    • hva står det i brevet?
  18. være i ens tanker
    Eksempel
    • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
    • stå klart for en;
    • barneårene står for meg som en lykkelig tid
  19. sette kurs mot;
    Eksempel
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strømme i en viss retning
    Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • støvføyka stod;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen
  21. i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
    Eksempel
    • substantivet står i flertall

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå fast
    1. gjelde uten endring
      • avtalen står fast
    2. ikke komme seg videre
      • køen står fast på fjellet;
      • jeg står fast i skrivingen
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
    • regimet stod for fall;
    • rekordane står for fall;
    • forslaget står for fall
  • stå for tur
    være neste i en rekkefølge
    • en ny bok står snart for tur;
    • neste oppgave stod for tur rett etterpå
  • stå fram som
    1. presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    2. gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå fritt til
    være fri til;
    ha fri mulighet til
    • elevene står fritt til å velge sin egen representant
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien står i fare for å bli avlyst;
    • passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
  • stå i gjeld til
    1. skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre
  • stå i med
    ha et sekuselt forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå i noe
    1. holde på med noe;
      ha mye å gjøre
      • jeg står midt i forberedelsene nå
    2. håndtere en utfordrende sak;
      holde noe ut
      • dette er mye å stå i for én person alene;
      • jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
  • stå i stampe
    ikke gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • reformprosessene har stått i stampe i flere år
  • stå igjen
    være igjen;
    være etterlatt
    • det stod igjen ganske mye på flaska;
    • barnet stod igjen alene i stua
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
    • alt står og faller med at vi får penger;
    • avtalen står og faller med oposisjonens støtte
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket stod ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå til
    1. være i en bestemt tilstand eller skikk
      • hvordan står det til med deg?
      • alt står bra til hjemme;
      • det har stått dårlig til med firmaets økonomi
    2. være riktig eller egnet til (noe);
      passe (5, 1)
      • skoene stod perfekt til kjolen;
      • resultatene står til innsatsen
  • stå til å
    være mulig å
    • den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
    • valget står ikke lenger til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
Artikkelside

lege 2

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk;
helbrede
Eksempel
  • lege en sykdom;
  • han kan ikke spille før skaden er tilstrekkelig leget

Faste uttrykk

  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

pass 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘steg’ (som lengdemål), av fransk pas ‘steg, passande mål, mengd’; jamfør pass (2

Faste uttrykk

  • til pass
    1. høveleg, fortent
      • straffa var til pass for han
    2. frisk, god
      • ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon er sunt;
    • er kvitvin sunnare enn raudvin?
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • i dag er guten vorten enda sjukare enn i går;
    • ei sjuk plante;
    • legen må prioritere dei sjukate pasientane
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning
Artikkelside

på veg

Tyding og bruk

Sjå: veg
  1. på ferd;
    på reise til
    Døme
    • kor er du på veg?
    • han var på veg til skulen da eg ringde
  2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
    Døme
    • paret er på veg til å skilje lag;
    • eg var på veg til å slå av lyset;
    • ho er på veg til å bli frisk
  3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
    Døme
    • ho er fem månadar på veg;
    • kor langt på veg er du?
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. (tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. laga eller rydda opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  4. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre éin veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  5. Døme
    • ha lang veg heim
  6. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  7. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  8. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil;
    i ord som kledeveg og matveg
  9. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    1. av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    2. utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha noko mot å gjere noko;
    ikkje ha motførestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
    • ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
    • det er ikkje av vegen med litt samarbeid
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    1. på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringde
    2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    1. drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    2. fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort
Artikkelside

stødig, stødug

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje vaklar eller veltar;
    Døme
    • gjerdet var stødig og godt;
    • dette er den stødigaste båten;
    • køyre stødig og sikkert
  2. føreseieleg i veremåte og handlemåte;
    Døme
    • ei stødig jente;
    • ein trygg og stødig sjåfør
    • brukt som adverb:
      • køyre stødig og sikkert
  3. med jamn kurs eller retning;
    beint fram, stø (3, 4)
    Døme
    • ein stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen gjekk stødig mot sør
  4. utan påfallande avbrot eller skift;
    Døme
    • vinden var frisk og stødig
Artikkelside

spelande

adverb

Opphav

av spele

Tyding og bruk

i særleg grad, svært
Døme
  • ein spelande vakker dag;
  • ho var ung, frisk og spelande glad
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8) på
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut
Artikkelside