Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

  1. ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
    være et sted i en slik stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten stod på trappa og ventet;
    • stå og fundere på noe;
    • hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
    • barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
    • jeg står bare og venter
  2. hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
    Eksempel
    • jeg liker å stå på ski;
    • stå på surfebrett
  3. reise seg;
    stige oppover fra en lavere posisjon
    Eksempel
    • stå opp av senga;
    • når sola har stått opp, skal jeg gå;
    • hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
  4. befinne seg på et visst sted
    Eksempel
    • bøkene står i hylla;
    • bilen står inntil videre i Bodø;
    • maten skal stå på bordet klokka tolv;
    • trærne stod tett i tett;
    • pengene har lenge stått i banken;
    • storeviseren på klokka stod på åtte
  5. være rettet oppover eller ut i været;
    peke, stikke
    Eksempel
    • flammene stod rett opp;
    • håret står til alle kanter
  6. i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
    Eksempel
    • stå overfor et vanskelig dilemma;
    • jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
    • de står foran en stor reise
  7. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • huset står tomt;
    • nå står hagen i blomst;
    • middagen stod allerede ferdig;
    • hjertet stod stille;
    • båten stod i lys lue;
    • spørsmålet står åpent;
    • dette temaet står sentralt i bøkene hennes
  8. være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
    Eksempel
    • hun står og jobber med kunstverket;
    • min sønn står i butikken hver lørdag;
    • jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
    • foreldrene stod vakt på diskoteket;
    • ha stått sin læretid
  9. være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
    Eksempel
    • partene stod temmelig likt;
    • opplysningene står i strid med hverandre;
    • toppsjefene står høyt over meg i stilling;
    • jeg står på din side i denne saken;
    • de har alltid stått til tjeneste for huseieren
  10. være i egenskap av eller i rolle som
    Eksempel
    • stå brud;
    • stå konfirmant;
    • hun stod vakt til midnatt;
    • han stod modell for studentene
  11. ikke bevege seg;
    stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • bli stående og vente;
    • trikkene stod;
    • bilen stod helt fast i snøen;
    • døra stod ikke et øyeblikk;
    • togene stod hele morgenen;
    • munnen står ikke på henne
  12. være på samme sted eller i samme tilstand;
    bli værende
    Eksempel
    • huset har stått i flere hundre år;
    • banke ned en stolpe så den står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
  13. i overført betydning: være uendret
    Eksempel
    • tilbudet står fremdeles;
    • avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
    • brukt som adjektiv:
      • dere har alltid stående invitasjon hos oss;
      • dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
  14. i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
    holde stand mot;
    Eksempel
    • jeg står det ikke ut;
    • læreren hadde lite å stå imot med;
    • han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
    motsatt stryke (8)
    Eksempel
    • elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
  16. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. være skrevet
    Eksempel
    • adressen står utenpå;
    • navnet står langt nede på lista;
    • det stod noe om det i avisen;
    • hva står det i brevet?
  18. være i ens tanker
    Eksempel
    • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
    • stå klart for en;
    • barneårene står for meg som en lykkelig tid
  19. sette kurs mot;
    Eksempel
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strømme i en viss retning
    Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • støvføyka stod;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen
  21. i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
    Eksempel
    • substantivet står i flertall

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå fast
    1. gjelde uten endring
      • avtalen står fast
    2. ikke komme seg videre
      • køen står fast på fjellet;
      • jeg står fast i skrivingen
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
    • regimet stod for fall;
    • rekordane står for fall;
    • forslaget står for fall
  • stå for tur
    være neste i en rekkefølge
    • en ny bok står snart for tur;
    • neste oppgave stod for tur rett etterpå
  • stå fram som
    1. presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    2. gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå fritt til
    være fri til;
    ha fri mulighet til
    • elevene står fritt til å velge sin egen representant
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien står i fare for å bli avlyst;
    • passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
  • stå i gjeld til
    1. skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre
  • stå i med
    ha et sekuselt forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå i noe
    1. holde på med noe;
      ha mye å gjøre
      • jeg står midt i forberedelsene nå
    2. håndtere en utfordrende sak;
      holde noe ut
      • dette er mye å stå i for én person alene;
      • jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
  • stå i stampe
    ikke gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • reformprosessene har stått i stampe i flere år
  • stå igjen
    være igjen;
    være etterlatt
    • det stod igjen ganske mye på flaska;
    • barnet stod igjen alene i stua
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
    • alt står og faller med at vi får penger;
    • avtalen står og faller med oposisjonens støtte
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket stod ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå til
    1. være i en bestemt tilstand eller skikk
      • hvordan står det til med deg?
      • alt står bra til hjemme;
      • det har stått dårlig til med firmaets økonomi
    2. være riktig eller egnet til (noe);
      passe (5, 1)
      • skoene stod perfekt til kjolen;
      • resultatene står til innsatsen
  • stå til å
    være mulig å
    • den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
    • valget står ikke lenger til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag

stå igjen

Betydning og bruk

være igjen;
være etterlatt;
Se: stå
Eksempel
  • det stod igjen ganske mye på flaska;
  • barnet stod igjen alene i stua

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag, brukt til å lage blant annet kork (3), tavle (2) og gulvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske;
    • vri om korken på flaska
  4. opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Eksempel
    • en kork i trafikken;
    • det ble full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

drikke 3

verb

Opphav

norrønt drekka

Betydning og bruk

  1. tilføre kroppen væske gjennom munnen
    Eksempel
    • drikke en kopp te;
    • jeg drikker aldri brus;
    • husk å drikke nok vann!
    • snart har jeg drukket fem kopper kaffe;
    • hun drakk en liten slurk av flaska
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Eksempel
    • verken røyke eller drikke;
    • de var ute og drakk i går;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • drikke med måte;
    • jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
  3. om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
    Eksempel
    • drikke jul;
    • drikke gravøl
  4. suge til seg
    Eksempel
    • drikke av visdommens brønn;
    • bilen drikker mye bensin

Faste uttrykk

  • drikke en skål
    skåle (2
    • drikke en skål for brudeparet
  • drikke noen under bordet
    skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
  • drikke opp
    1. drikke til det er tomt;
      tømme (2, 1)
      • de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
    2. bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
      • hun drakk opp alle pengene sine

trakt 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘slå over (fra en beholder til en annen)’

Betydning og bruk

  1. kjegleformet hul redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
    Eksempel
    • helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
  2. hul gang eller passasje som minner om en trakt (2, 1)
    Eksempel
    • vinden blåser gjennom trakten mellom fjellveggene

jekke opp

Betydning og bruk

Se: jekke
  1. Eksempel
    • jekke opp bilen
  2. Eksempel
    • nivået er jekket opp et par hakk
  3. ta av kork
    Eksempel
    • jekke opp flaska

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaskabegynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påskeuttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må tildet er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og medse med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til?hvordan har du (De) det?
      • være glad tilvære fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere

jekke

verb

Betydning og bruk

  1. løfte med jekk (1)
    Eksempel
    • jekke på plass en stålplate
  2. i poker: be om at potten overføres til ny omgang, ved å si ‘jekk’

Faste uttrykk

  • jekke opp
    1. heve (1)
      • jekke opp bilen
    2. heve (2)
      • nivået er jekket opp et par hakk
    3. ta av kork
      • jekke opp flaska
  • jekke seg ned
    dempe seg, bli mindre kjepphøy
  • jekke seg opp
    kjekke seg, vise seg

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    2. gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    3. gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best

Nynorskordboka 23 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

sup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt súpr; av supe (2

Tyding og bruk

munnfull med drikke eller skeimat;
Døme
  • ta ein sup av flaska

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna kork (3), tavle (2) og golvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska;
    • skru på att korken
  4. opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Døme
    • ulykka laga kork i trafikken;
    • det var full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge;
    • mange hadde rekt opp handa allereie før spørsmålet vart stilt
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

trakt 2, trekt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå over (frå ein behalder til ein annan)’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
    Døme
    • helle saft i flaska gjennom ei trakt
  2. hol gang eller passasje som minner om ei trakt (2, 1)
    Døme
    • kløfta ligg som ei trakt gjennom landskapet

topp 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør topp (2

Tyding og bruk

kork, lok, propp eller liknande på ei flaske
Døme
  • ho vreid toppa ut av flaska

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut frå eit være inni noko;
ut or, or, ut av
Døme
  • gå utor huset;
  • gå utor senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!

Faste uttrykk

  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert

susle, sutle

susla, sutla

verb

Tyding og bruk

  1. arbeide eller rote i væte;
    Døme
    • susle med vasking
  2. gje ein klukkande lyd;
    skvalpe smått
    Døme
    • det suslar i flaska

Faste uttrykk

  • susle bort
    øydsle eller rote bort
    • store delar av dagen blir susla bort

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen

jekke

jekka

verb

Tyding og bruk

  1. lyfte med jekk (1)
    Døme
    • lokomotivet vart jekka på plass på skjenegangen
  2. i poker: be om at potten blir overført til ny omgang, ved å seie ‘jekk’

Faste uttrykk

  • jekke opp
    1. heve (1)
      • jekke opp ein bil
    2. heve (2)
      • jekke opp lønsnivået
    3. ta av kork
      • jekke opp flaska
  • jekke seg ned
    dempe seg, bli mindre kjepphøg
  • jekke seg opp
    kjekke seg, briske seg