Bokmålsordboka
trakt 2
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en trakt | trakten | trakter | traktene |
hunkjønn | ei/en trakt | trakta |
Opphav
gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘helle fra et fat over i et annet’Betydning og bruk
- kjegleformet redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
Eksempel
- helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
- hul gang eller passasje som minner om en trakt (2, 1)