Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
22 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

få så ørene flagrer

Betydning og bruk

bli kraftig irettesatt;
få sterk kritikk;
Artikkelside

flagre

verb

Opphav

norrønt flǫgra; beslektet med flagg

Betydning og bruk

bevege seg hurtig, lett og bølgende i lufta;
Eksempel
  • flagre i vinden;
  • flagre av sted;
  • sommerfuglene flagret gjennom lufta;
  • gardinen flagret ut gjennom vinduet
  • brukt som adjektiv
    • kle seg i flagrende gevanter;
    • med flagrende hår

Faste uttrykk

  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
Artikkelside

svirre

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med surre (1

Betydning og bruk

  1. fare med hvinende eller surrende lyd
    Eksempel
    • piler og spyd svirret gjennom lufta
  2. fare hit og dit;
    flagre urolig
    Eksempel
    • barna svirrer rundt i alle retninger;
    • nattsvermerne svirret rundt utelampa
  3. Eksempel
    • det store hjulet svirrer rundt
  4. om utsagn, tanker eller lignende: være i raskt (og kaotisk) omløp
    Eksempel
    • det svirret med rykter i bygda;
    • påstander svirret om ørene;
    • spørsmålene svirrer i lufta;
    • tanker som svirrer rundt i hodet
Artikkelside

blaffe

verb

Opphav

fra lavtysk; lydord

Betydning og bruk

  1. om ild, lys: lyse opp;
  2. om flagg, seil og lignende: slå i lufta, flagre, vifte
    Eksempel
    • det blaffer i gardinene
Artikkelside

vaie

verb

Opphav

fra nederlandsk ‘flagre, blåse’; beslektet med vind (1

Betydning og bruk

  1. svinge fram og tilbake (i vinden)
    Eksempel
    • flaggene vaier over hele byen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • vaiende faner
Artikkelside

flakke

verb

Opphav

norrønt flakka; beslektet med flagre

Betydning og bruk

  1. dra hvileløst fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • flakke omkring
  2. bevege seg urolig
    Eksempel
    • lyset flakket;
    • flakke med blikket
    • brukt som adjektiv
      • et flakkende blikk
Artikkelside

flaggermus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Fledermaus; førsteleddet beslektet med flagre

Betydning og bruk

lite, flygende pattedyr av ordenen Chiroptera med tynn, elastisk flygehud mellom kroppen og lemmene
Artikkelside

flakse

verb

Opphav

beslektet med flagre og flakke

Betydning og bruk

  1. slå med vingene
    Eksempel
    • fuglene flakser og flyr
  2. Eksempel
    • håret flakset vilt
  3. fare urolig hit og dit;
    Eksempel
    • flakse fra det ene til det andre;
    • flakse omkring som en forvirret høne
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

flagre

flagra

verb

Opphav

norrønt flǫgra; samanheng med flagg

Tyding og bruk

røre seg snøgt, lett og bølgjande i lufta;
Døme
  • flagre av garde;
  • håret flagrar i vinden;
  • ei marihøne flagra i graset
  • brukt som adjektiv
    • flagrande hår;
    • eit rosa, flagrande skjørt

Faste uttrykk

  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
Artikkelside

svirre

svirra

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med surre (1

Tyding og bruk

  1. fare med kvinande eller surrande lyd
    Døme
    • pilene svirra gjennom lufta
  2. fare hit og dit;
    flagre uroleg;
    vimse
    Døme
    • folk svirra rundt på plassen;
    • flaggermusa svirrar gjennom lufta
  3. Døme
    • røyken svirra opp;
    • hjulet svirrar rundt
  4. om utsegner, tankar eller liknande: vere i raskt (og kaotisk) omløp
    Døme
    • rykta svirrar;
    • det svirra med rykte på bygda;
    • spørsmåla svirrar i hovudet
Artikkelside

få så øyra flagrar

Tyding og bruk

bli kraftig irettesett;
få sterk kritikk;
Sjå: flagre, få, øyre
Artikkelside

blaffe

blaffa

verb

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

  1. om eld, lys: blakre, loge opp
    Døme
    • lampa blaffar opp
  2. om flagg, segl og liknande: slå i lufta, flagre, vifte
Artikkelside

blage

blaga

verb
kløyvd infinitiv: blaga

Opphav

samanheng med brage (2

Tyding og bruk

Artikkelside

vaie

vaia

verb

Opphav

frå nederlandsk ‘flagre, blåse’; samanheng med vind (1

Tyding og bruk

svinge att og fram (i vinden)
Døme
  • flagga vaiar over heile byen
Artikkelside

blake

blaka

verb
kløyvd infinitiv: blaka

Opphav

norrønt blaka

Tyding og bruk

Artikkelside

flugse 2

flugsa

verb

Tyding og bruk

  2. om snø: falle lett
Artikkelside

flakke

flakka

verb

Opphav

norrønt flakka; samanheng med flagre

Tyding og bruk

  1. dra kvilelaust frå stad til stad utan noko klart mål;
    Døme
    • flakke ikring
  2. fare eller gli uroleg
    Døme
    • lyset flakka hit og dit;
    • auga flakka
    • brukt som adjektiv
      • med flakkande blikk
Artikkelside

flakre

flakra

verb

Opphav

samanheng med flagre

Tyding og bruk

Artikkelside