Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
42 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon forårsaket av korvarig elektrisk impuls
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

stamp 4

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Ola Dunk

Betydning og bruk

godtroende og klossete nordmann;
Se: Ola
Eksempel
  • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbudet han får
Artikkelside

gå på dunken

Betydning og bruk

ta slutt, gå galt eller konkurs;
Se: dunk
Eksempel
  • forholdet er i ferd med å gå på dunken;
  • boligmarkedet gikk på dunken;
  • selskapet går på dunken
Artikkelside

gå dunken

Betydning og bruk

gå til spille eller gå galt;
Se: dunk
Eksempel
  • maten gikk dunken;
  • karrieren er i ferd med å gå dunken;
  • klubben kunne gå dunken
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. (rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
    det å slå (2, 1);
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • klokka slo ti slag;
    • laksen gjorde et slag med sporden;
    • et godt slag med racketen
  2. det at noe eller noen blir rammet (hardt);
    (ufrivillig) støt;
    dunk, dask
    Eksempel
    • få et slag av en stokk;
    • falle og få et slag i hodet
  3. jevn dunking fra noe;
    rytmisk sammentrekning
    Eksempel
    • hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
    • bølgenes slag mot båtsiden;
    • slagene i maskinen
  4. trist hendelse som skjer brått;
    ulykke
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange;
    • tapet var et slag for alle
  5. plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
    Eksempel
    • dø av slag
  6. væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
    militær trefning
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • vinne et slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • slaget om oppmerksomheten;
    • regjeringen tapte slaget;
    • han tapte slaget om gullet
  8. enkelt omgang av spill eller lek;
    Eksempel
    • et slag bridge;
    • skal vi ta et slag krokket?
  9. brettet kant på klær;
    Eksempel
    • slag på en jakke
  10. løstsittende overplagg uten ermer
  11. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  12. fuktighet eller væte på noe
    Eksempel
    • det har gått slag i sengetøyet
  13. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  14. brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
    i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • mellom slagene
    mellom to perioder med høy aktivitet
    • de slappet av mellom slagene;
    • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
  • på slaget
    nøyaktig på tiden;
    presis
    • på slaget sju åpnet døren seg
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
Artikkelside

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av navnet Olav; norrønt Ólafr

Betydning og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Eksempel
  • det er mange Olaer og Karier som ønsker seg til Syden denne sommeren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtroende og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbudet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann må forberede seg på høye strømpriser
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
Artikkelside

dunk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tønneformet beholder;
Eksempel
  • en dunk øl

Faste uttrykk

  • gå dunken
    gå til spille eller gå galt
    • maten gikk dunken;
    • karrieren er i ferd med å gå dunken;
    • klubben kunne gå dunken
  • gå på dunken
    ta slutt, gå galt eller konkurs
    • forholdet er i ferd med å gå på dunken;
    • boligmarkedet gikk på dunken;
    • selskapet går på dunken
Artikkelside

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak
Artikkelside

butt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk butt ‘dunk’; beslektet med bøtte (1

Betydning og bruk

  1. tønneformet beholder;
    åpent kar
    Eksempel
    • en butt med epler
  2. lite trekar til oppbevaring av mat
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

dunk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tønneforma behaldar;
Døme
  • ein dunk med øl

Faste uttrykk

  • gå dunken
    gå til spille eller gå gale
    • dette kan gå dunken;
    • middagen gjekk dunken;
    • verksemda kunne gå dunken
  • gå på dunken
    ta slutt, gå gale eller konkurs
    • banken kjem til å gå på dunken;
    • privatøkonomien er i ferd med å gå på dunken
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa
Artikkelside

stamp 4

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kakk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kakke

Tyding og bruk

lett slag (med skarp lyd);
Døme
  • ein kakk med hamaren;
  • gje nokon ein kakk
Artikkelside

dunk 3

interjeksjon

Tyding og bruk

nytta til å gje att ein dunk (2, 1)
Døme
  • motoren sa dunk, dunk
Artikkelside

dunk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt dynkr ‘dunk, ståk’; av dunke

Tyding og bruk

  1. lyd av bank, kakk eller slag
    Døme
    • høyre ein dunk i veggen
  2. Døme
    • få ein dunk i ryggen
Artikkelside

bank 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av banke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit bank i veggen
  2. Døme
    • få bank;
    • gje nokon bank;
    • vi fekk bank av svenskane i fotball
Artikkelside

våtorganisk avfall

Tyding og bruk

organisk (1) avfall som lett kan brytast ned;
Døme
  • ha ein eigen dunk til våtorganisk avfall
Artikkelside

våtorganisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • våtorganisk avfall
    organisk (1) avfall som lett kan brytast ned;
    matavfall
    • ha ein eigen dunk til våtorganisk avfall
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside