Bokmålsordboka
tramp 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tramp | trampen | tramper | trampene |
Opphav
engelsk; egentlig samme opprinnelse som tramp IIBetydning og bruk
- det å trampe (3
Eksempel
- være på trampen