Bokmålsordboka
trampe 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trampe | tramper | trampa | har trampa | tramp! |
| trampet | har trampet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trampa + substantiv | trampa + substantiv | den/det trampa + substantiv | trampa + substantiv | trampende |
| trampet + substantiv | trampet + substantiv | den/det trampede + substantiv | trampede + substantiv | |
| den/det trampete + substantiv | trampete + substantiv | |||
Opphav
fra engelsk; samme opprinnelse som trampe (2Betydning og bruk
ta seg fram til fots over større områder (som en landstryker)