Bokmålsordboka
karateslag
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et karateslag | karateslaget | karateslag | karateslagakarateslagene |
Betydning og bruk
slag (1, 1) med åpen hånd utført i karate;
jamfør karatespark
Eksempel
- han ble angrepet med karateslag og spark