Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
129 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Eksempel
    • langt unna;
    • langt av gårde;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • være i slekt langt ute;
    • det er ikke så langt dit;
    • målet er å komme lengst mulig
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Eksempel
    • det blir noe langt annet
  3. med stor tidsavstand;
    framskreden i tid
    Eksempel
    • langt på kveld;
    • være langt opp i årene;
    • det er langt fram til resultatet foreligger;
    • det ligger nok lenger fram i tid
  4. brukt forsterkende: mye, i stor grad
    Eksempel
    • det går langt bedre enn vi hadde trodd;
    • det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
    • langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

  • drive/dra det for langt
    gå over grensen for det som passer seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mulig
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på vei
    i stor grad
    • jeg er langt på vei enig med dem
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • se langt etter
    lengte etter uten å kunne få
    • du kan nok se langt etter den jobben
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • så langt råd er
    i den grad det er mulig
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

reise 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bryte opp;
    fare av gårde;
    Eksempel
    • det er på tide å reise;
    • hun har reist fra mannen sin;
    • de reiste hjem i går
  2. komme bort;
    Eksempel
    • jeg ser fram til at snøen reiser
  3. være på reise;
    Eksempel
    • reise rundt i verden;
    • de reiste med både buss, tog og båt;
    • de er ute og reiser nå;
    • jeg vil gjerne reise bort en tid
  4. om eldre forhold: dra fra sted til sted og selge en vare
    Eksempel
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noe;
    stjele
  • reise sin vei
    dra fra noen eller noe
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise
Artikkelside

fly 5, flyge

verb

Opphav

norrønt fljúga

Betydning og bruk

  1. om dyr, særlig fugler og insekt: flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
    Eksempel
    • fuglene flyr sydover;
    • det fløy opp en flokk ryper;
    • svanene har fløyet sin vei
  2. reise med fly;
    føre et fly;
    frakte med fly
    Eksempel
    • fly til USA;
    • være redd for å fly;
    • fly passasjerene til Kreta
  3. fare gjennom lufta
    Eksempel
    • helikopteret fløy lavt
  4. gå fort;
    Eksempel
    • prisene flyr i været;
    • døra fløy opp;
    • tiden flyr
  5. Eksempel
    • fly med guttene;
    • fly ute om kveldene;
    • fly hit og dit;
    • fly i synet på en

Faste uttrykk

  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
Artikkelside

vimse

verb

Betydning og bruk

bevege seg formålsløst hit og dit;
virre omkring
Eksempel
  • han vimset rundt i terrenget;
  • flua vimser hit og dit
Artikkelside

viming

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fare hit og dit i en forvirret tilstand
Artikkelside

vime

verb

Opphav

jamfør islandsk víma ‘være ør’; trolig beslektet med svime (2

Betydning og bruk

fare hit og dit i en ør eller forvirret tilstand;
Eksempel
  • vime seg bort i skodda;
  • vime rundt i byen
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    2. forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    2. få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    1. gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    1. komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    2. ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

vende om

Betydning og bruk

Se: vende
  1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
    Eksempel
    • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
    • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
  2. forandre framgangsmåte eller mening;
    Eksempel
    • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
    • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
Artikkelside

tungvint, tungvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags
Eksempel
  • tungvint gårdsdrift;
  • en tungvint ordning;
  • det er tungvint å komme seg dit med buss;
  • stedet ligger tungvint til
Artikkelside

akkurat

adverb

Opphav

av latin accurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

  1. verken mer eller mindre enn;
    Eksempel
    • akkurat nå;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • akkurat som hjemme;
    • dette er akkurat riktig farge;
    • ha akkurat nok penger;
    • det var ikke akkurat det jeg mente
    • brukt for å uttrykke enighet
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Eksempel
    • han har akkurat gått fra kontoret;
    • flyet har akkurat landet
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

asne

asna

verb

Opphav

av as og ase (1 og ase (2

Tyding og bruk

renne, stime (hit og dit);
Artikkelside

fjerding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjórðungr

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for firedel
    Døme
    • ein fjerding av kaka
  2. eldre nemning for firedels mil
    Døme
    • det er ein fjerding dit
  3. eldre nemning for firedels tønne;
    Døme
    • ein fjerding sild
  4. eldre nemning for firedels skålpund
    Døme
    • ein fjerding kaffi
  5. eldre nemning for ein firedel av slakt
    Døme
    • kjøpe ein fjerding
  6. om eldre forhold: administrativt distrikt
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • dra det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg eller er bra
    • ein på passe på at ein ikkje dreg spøken for langt
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

ryke og reise

Tyding og bruk

ha seg langt vekk;
Sjå: reise, ryke
Døme
  • ryk og reis!
  • ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin;
    • vi reiste heim i går
  2. kome bort;
    Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside

pepar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , frå eit indoarisk språk

Tyding og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærliknande steinfrukter med brennande smak
  2. krydder med sterk, brennande smak, særleg av fruktene frå pepar (1)
    Døme
    • krydre med salt og pepar;
    • malen pepar;
    • ha heil pepar i fårikålen
  3. i overført tyding: kritikk, skjenn, refs
    Døme
    • dei fekk mykje pepar for utspelet

Faste uttrykk

  • dit peparen gror
    langt bort;
    pokker i vald
  • kvit pepar
    mildt krydder av mogne frukter av Piper nigrum
  • raud pepar
    krydder av kajennepepar
  • spansk pepar
  • svart pepar
    skarpt krydder av umogne frukter av Piper nigrum
Artikkelside

vimse

vimsa

verb

Tyding og bruk

fare føremålslaust hit og dit;
virre rundt
Døme
  • eg vimsa litt rundt mens eg venta
Artikkelside

vime 2

vima

verb
kløyvd infinitiv: vima

Opphav

jamfør islandsk víma ‘vere ør’; truleg samanheng med svime (2

Tyding og bruk

fare hit og dit i ein ør eller forvirra tilstand;
Døme
  • vime seg bort i skodda;
  • ho vima rundt i gatene
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    1. verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    2. døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    3. vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    1. røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    2. bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

svaie

svaia

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. svinge hit og dit;
    Døme
    • flagga svaia i vinden
  2. om fartøy: liggje og svinge for vind og straum
Artikkelside