Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
114 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
rige
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
svinge hit og dit
;
rugge
(
2
II
, 1)
Artikkelside
pepper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
piparr
;
gjennom
latin
og
gresk
, fra et indoarisk språk
Betydning og bruk
plante i slekta
Piper
med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra
pepper
(1)
Eksempel
krydre med salt og pepper
;
malt pepper
;
ha hel pepper i fårikålen
i overført betydning
: kritikk, skjenn, refs
Eksempel
de fikk mye pepper for håndteringen av saken
Faste uttrykk
dit pepperen gror
langt bort
;
pokker i vold
hvit pepper
mildt krydder av modne frukter av
Piper nigrum
rød pepper
krydder av
kajennepepper
spansk pepper
paprika
svart pepper
skarpt krydder av umodne frukter av
Piper nigrum
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøyning
Opphav
av
lang
Betydning og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Eksempel
langt
unna
;
langt
av gårde
;
gå
langt
og lenger enn
langt
;
være i slekt
langt
ute
;
det er ikke så
langt
dit
;
målet er å komme lengst mulig
brukt i
uttrykk
for motsetning
Eksempel
det blir noe
langt
annet
med stor tidsavstand
;
framskreden i tid
Eksempel
langt
på kveld
;
være langt opp i årene
;
det er
langt
fram til resultatet foreligger
;
det ligger nok
lenger
fram i tid
brukt forsterkende: mye, i stor grad
Eksempel
det går
langt
bedre enn vi hadde trodd
;
det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet
;
langt
de fleste ville være med
Faste uttrykk
drive det for langt
gå over grensen for det som passer seg
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
i det lengste
så lenge som mulig
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på vei
i stor grad
jeg er langt på vei enig med dem
på langt nær
slett ikke
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå
;
jeg er ikke på langt nær ferdig
se langt etter
lengte etter uten å kunne få
du kan nok se langt etter den jobben
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
så langt råd er
i den grad det er mulig
være like langt
være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside
mylder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
myldre
Betydning og bruk
(folke)mengde i bevegelse hit og dit
;
vrimmel
Eksempel
barnet forsvant for henne i
mylderet
på torget
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Betydning og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
: med større lyst
;
jamfør
helst
(1)
Eksempel
jeg vil
heller
spasere enn å kjøre det lille stykket
;
jeg liker ikke øl, jeg tar
heller
vann
;
heller
dø enn leve i ufrihet
med større grunn
;
snarere,
rettere
(
3
III)
Eksempel
nei, så får vi
heller
finne på noe annet
;
vi går
heller
dit
;
det var
heller
lyst enn mørkt
nokså
,
temmelig
Eksempel
det ble
heller
sent
;
det var
heller
kaldt
;
påstanden var
heller
tvilsom
ved nekting: på samme måten, like lite
Eksempel
jeg vil ikke dit. Nei, ikke jeg
heller
;
kan du ikke lese
heller
?
sønnen er
heller
ikke noe geni
;
vi fikk det vi hadde krav på, men
heller
ikke mer
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
Eksempel
det er da ikke så ille
heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikke
dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
faen heller
brukt for å forsterke svar eller uttalelse
nei, faen heller!
faen heller, jeg gidder ikke dette!
jo før, jo heller
så snart som mulig
Artikkelside
framkomstmiddel
,
fremkomstmiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
innretning til å komme fram med
;
kommunikasjonsmiddel
(1)
Eksempel
hvilket
framkomstmiddel
bruker vi for å komme dit?
Artikkelside
mil
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
míla
;
av
latin
milia
(
passuum
) ‘tusen (skritt)’, av
mille
‘tusen’
Betydning og bruk
lengdemål lik 10 km
Eksempel
det er fire
mil
dit
;
sykle
mil
etter
mil
;
bilen bruker 0,7 liter bensin på
mila
som etterledd i ord som
femmil
halvmil
brukt i betegnelse for visse andre lengdemål
;
jamfør
engelsk mil
,
geografisk mil
,
nautisk mil
som etterledd i ord som
sjømil
Faste uttrykk
gammel norsk mil
11,3 km
Artikkelside
kjøring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kjøre
Eksempel
det er to timers
kjøring
dit
;
hun er tatt for kjøring i fylla
;
kjøring
av et dataprogram
Artikkelside
slenge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja
,
trolig
påvirket av
II slenge
,
egentlig
samme opprinnelse som
II slynge
Betydning og bruk
intransitivt
:
bevege seg hit og dit
Eksempel
henge og
slenge
;
døra stod og slang i vinden
slingre
sleden slang hit og dit
slentre
,
drive
(
3
III
, 8)
Eksempel
gå og
slenge
–
også: ikke ha noe å gjøre
;
han slang innom av og til
forekomme, dukke opp
det kunne
slenge
en turist av og til
;
papirene lå og slang
–
lå uryddig, spredt
Artikkelside
Nynorskordboka
65
oppslagsord
pepar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
piparr
;
gjennom
latin
og
gresk
, frå eit indoarisk språk
Tyding og bruk
plante i slekta
Piper
med små, bærliknande steinfrukter med brennande smak
krydder med sterk, brennande smak, særleg av fruktene frå
pepar
(1)
Døme
krydre med salt og pepar
;
malen pepar
;
ha heil pepar i fårikålen
i
overført tyding
: kritikk, skjenn, refs
Døme
dei fekk mykje pepar for utspelet
Faste uttrykk
dit peparen gror
langt bort
;
pokker i vold
kvit pepar
mildt krydder av mogne frukter av
Piper nigrum
raud pepar
krydder av
kajennepepar
spansk pepar
paprika
svart pepar
skarpt krydder av umogne frukter av
Piper nigrum
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Døme
langt unna
;
gå langt og lenger enn langt
;
det er ikkje så langt dit
;
det var langt mellom dei interessante innslaga
;
vere i slekt langt ute
;
eg har ikkje tenkt så langt
;
målet er å kome lengst mogleg
brukt i
uttrykk
for motsetning
Døme
det blir noko langt anna
med stor tidsavstand
;
framskriden i tid
Døme
langt på dag
;
langt opp i åra
;
det er langt fram til vi er ferdige
;
det ligg nok lenger fram i tida
brukt forsterkande: mykje, i stor grad
Døme
det går langt betre enn vi trudde
;
det var langt vanskelegare enn vi hadde venta
;
langt dei fleste var positive til innlegget
Faste uttrykk
drive det for langt
gå over grensa for kva som høver seg
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
i det lengste
så lenge som mogleg
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på veg
i stor grad
dei er langt på veg samde om ei avtale
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sjå langt etter
lengte etter utan å kunne få
eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
så langt råd er
i den grad det er mogleg
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
mylder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
myldre
Tyding og bruk
(folke)mengd i rørsle hit og dit
;
vrimmel
Døme
barnet vart borte for han i mylderet på torget
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
mekka
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på byen
Mekka
, der Muhammed vart fødd og dit muslimar valfartar
Tyding og bruk
stad alle søkjer til
;
sentrum, midtpunkt
Døme
byen er eit mekka for kulturinteresserte
Artikkelside
mole
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
moli
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
del av noko
;
stykke, stubb, bete, smule
Døme
ein mole av ei kake
;
krukka gjekk i molar
del av strekning
Døme
gå ein mole bortetter stranda
;
det er ikkje lange molen dit
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Tyding og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med større lyst
;
jamfør
helst
(2)
Døme
eg drikk heller te enn kaffi
;
eg vil heller ta bilen enn å gå
;
ho vil heller døy enn å leve i ufridom
med større grunn
;
snarare
(
2
II)
,
rettare
(
3
III)
Døme
nei, da får vi heller finne på noko anna
;
vi går heller dit
;
det var heller lyst enn mørkt
nokså
,
temmeleg
Døme
det vart heller seint
;
det er heller kaldt
;
det er heller tvilsamt
ved nekting: på same måte, like lite
Døme
ikkje eg heller vil gå
;
kan du ikkje rekne heller?
han var heller ikkje noko geni
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
Døme
det er da ikkje så ille heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
faen heller
brukt for å forsterke svar eller utsegn
nei, faen heller!
faen heller, når høvet var der!
jo før, jo heller
så snart som mogleg
Artikkelside
mil
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
míla
;
av
latin
milia
(
passuum
) ‘tusen (steg)’, av
mille
‘tusen’
Tyding og bruk
lengdemål lik 10 km
Døme
gå fire mil om dagen
;
det er ei mils veg dit
;
sykle mil etter mil
;
bilen bruker 0,7 l bensin på mila
som etterledd i ord som
femmil
halvmil
brukt i nemning for ymse andre lengdemål
;
jamfør
engelsk mil
,
geografisk mil
,
nautisk mil
som etterledd i ord som
kvartmil
sjømil
Faste uttrykk
gammal norsk mil
11,3 km
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100