Avansert søk

98 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tjener’

Betydning og bruk

i norsk middelalder: kongens eller biskopens ombudsmann i et distrikt

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av; jamfør tri-

Betydning og bruk

i antikken: romersk embetsmann

sogn

substantiv intetkjønn

sokn 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt sókn, samme opprinnelse som sokn (1

Betydning og bruk

  1. distrikt med egen kirke
  2. folk som sogner til samme kirke;

embetsdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt (1) som ligger under ansvarsområdet til et embete (1)

sjeviot

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, etter Cheviot Hills, distrikt på begge sider av grensen mellom England og Skottland

Betydning og bruk

  1. britisk sauerase innført i Norge i 1850-årene;
  2. diagonalvevd tøy (opprinnelig av grov ull fra sjeviotsau)

arbeidsområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område (1), distrikt (1) der noen arbeider
    Eksempel
    • ha hele Norge som arbeidsområde
  2. område (2), felt (2, 2) som noen arbeider innenfor
    Eksempel
    • klart definerte arbeidsområder

velforening, vellforening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vel (2

Betydning og bruk

forening som fremmer allmennyttige tiltak innenfor et visst distrikt

utbygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygd, distrikt som ligger avsides

samorganisasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for en sammenslutning av fagforeninger innenfor et distrikt
  2. overnasjonalt samarbeidsorgan for faglige hovedorganisasjoner

kystdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt ved kysten
Eksempel
  • trygge arbeidsplassene i kystdistriktene

Nynorskordboka 49 oppslagsord

region

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘retning’

Tyding og bruk

  1. geografisk område;
    Døme
    • dei har fleire verksemder i Hardanger-regionen
  2. særleg i samansetningar: del av kroppen
    Døme
    • ha smerter i regionen rundt navlen

Faste uttrykk

  • dei høgare regionane
    dei høgare luftlaga eller sfærane

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tenar’

Tyding og bruk

i norsk mellomalder: lokal ombodsmann for konge eller biskop i eit distrikt

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, nemning på eit romersk administrativt distrikt som det i den eldste tida fanst tre av; jamfør tri-

Tyding og bruk

i antikken: romersk embetsmann

sokn 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sókn; same opphav som sokn (1

Tyding og bruk

  1. distrikt som har særskild kyrkje
    Døme
    • eit prestegjeld kan ha mange sokner
  2. folk som soknar til same kyrkje;

embetsdistrikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

distrikt (1) som høyrer inn under eit embete (1)

sjeviot

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, etter Cheviot Hills, distrikt på begge sider av grensa mellom England og Skottland

Tyding og bruk

  1. britisk sauerase innført i Noreg i 1850-åra;
  2. diagonalvove tøy (opphavleg av grov ull frå sjeviotsau)

kraftlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kraftlause fingrar
  2. Døme
    • kraftlause protestar
  3. utan elektrisk straum
    Døme
    • kraftlause distrikt

festdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folkedrakt til bruk ved høgtidelege eller festlege høve
    Døme
    • ei glitrande festdrakt frå Pakistan;
    • alle hadde festdrakter frå sine land, og norske jenter gjekk i bunad
  2. klesdrakt til høgtidelege høve som er inspirert av norske folkedrakter og bunader, men utan å vere typisk for eitt visst distrikt;
    jamfør bunad (1)
    Døme
    • blant konfirmantane såg vi både tradisjonelle bunader og nyare festdrakter

distriktsvis

adjektiv

Opphav

-vis (2

Tyding og bruk

som deler inn etter distrikt
Døme
  • distriktsvis inndeling

lokalavis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avis med mykje lokalt stoff, for innbyggjarar i eit (mindre) distrikt
Døme
  • ho var sommarvikar i lokalavisa