Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

støttemedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. person som støtter et lag eller en organisasjon økonomisk ved å betale for medlemskap
  2. spøkefullt: person som ikke benytter det tilbudet som et medlemskap gir
    Eksempel
    • jeg meldte meg inn i treningssenter, men har dessverre så langt bare vært støttemedlem

usårbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten svake punkter
    Eksempel
    • systemet er dessverre ikke helt usårbart
  2. som er vanskelig å såre eller skade;
    Eksempel
    • føle seg sterk og usårbar;
    • den spydige væremåten gjør ham usårbar

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn (1)
    Eksempel
    • det regnet og blåste;
    • dessverre regnet ferien bort i år;
    • det regner ute;
    • det har regnet i hele dag;
    • jeg tror det skal begynne å regne
  2. i overført betydning: komme i store mengder
    Eksempel
    • det regnet bomber over byen;
    • det regnet med lovord

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

synd å si

Betydning og bruk

Se: synd
  1. ikke mulig å påstå
    Eksempel
    • det er synd å si at de gjorde oppgaven med glede
  2. dessverre er det slik
    Eksempel
    • det er synd å si, men det går ganske dårlig

synd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt synd

Betydning og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strider mot Guds vilje
    Eksempel
    • de fikk tilgivelse for sine synder;
    • Kristus døde for våre synder;
    • jeg må bekjenne mine synder
  2. handling som blir oppfattet som umoralsk eller ulovlig;
    Eksempel
    • jeg har mange synder på samvittigheten;
    • han begikk den synden å snakke i mobilen mens han kjørte bil
  3. brukt som adjektiv: sørgelig, ille
    Eksempel
    • nei, så synd!
    • det var synd at det skulle ende slik;
    • det vil være synd for dem om det ikke går

Faste uttrykk

  • dø i synden
    slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve et syndefullt liv
    2. særlig om eldre forhold: bo og ha et seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det er synd og skam at bygget forfaller
  • synd å si
    1. ikke mulig å påstå
      • det er synd å si at de gjorde oppgaven med glede
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å si, men det går ganske dårlig
  • syndens sold
    konsekvensen av å synde;
    jamfør lønn (1, 2)
    • syndens sold er døden
  • synes synd på/i
    føle medlidenhet for
    • bonden synes synd på dyra;
    • jeg synes synd i de eldre
  • være synd på/i
    være grunn til å ha medfølelse med;
    være leit for
    • det er synd på pasientene;
    • det var ikke synd i politikerne

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola

ulykkeligvis

adverb

Betydning og bruk

uheldig nok;
Eksempel
  • hun hadde ulykkeligvis glemt notatene

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrene;
    Eksempel
    • tukle med glidelåsen;
    • sitte og tukle med håret sitt
  2. i overført betydning: forandre til det verre;
    Eksempel
    • tukle med naturen;
    • dessverre ble lovverket tuklet med
  3. beføle med en seksuell hensikt;
    Eksempel
    • tukle med seg selv;
    • ikke la seg tukles med

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’, jamfør troll

Betydning og bruk

  1. gjøre overnaturlige eller magiske ting
    Eksempel
    • jeg kan dessverre ikke trylle;
    • filmen viser en verden der folk kan trylle
  2. Eksempel
    • hun lærte meg å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
    • magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre;
    • noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
    • verten tryllet fram de lekreste retter;
    • bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner

treghet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

treighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe går sakte
    Eksempel
    • det er treghet i trafikken
  2. noe som gjør at en utvikling går sakte
    Eksempel
    • vi har dessverre mange tregheter i systemet
  3. i fysikk: motstand mot å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret
    Eksempel
    • alle gjenstander har en viss treghet

Nynorskordboka 18 oppslagsord

støvsamlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ting som (lett) samlar støv
    Døme
    • allergikarar bør unngå støvsamlarar som kosedyr, opne hyller og heildekkjande teppe
  2. ting som blir brukt så sjeldan at han samlar støv
    Døme
    • fiolinen vart dessverre ein støvsamlar

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år;
    • det regnar ute;
    • no har det regna i mange timar;
    • eg trur det skal byrje å regne snart
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

synd å seie

Tyding og bruk

Sjå: synd
  1. ikkje mogleg å påstå
    Døme
    • det er synd å seie at det er vakkert
  2. dessverre er det slik
    Døme
    • det er synd å seie, men det går ganske dårleg

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • dei fekk tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre;
    • eg må tilstå syndene mine
  2. handling som blir oppfatta som umoralsk eller ulovleg;
    Døme
    • eg har mange synder på samvitet;
    • all bilkøyringa er ei synd mot miljøet
  3. brukt som adjektiv: sørgjeleg, ille
    Døme
    • nei, så synd!
    • det er synd at du ikkje kan kome;
    • det var synd for han at firmaet gjekk konkurs

Faste uttrykk

  • døy i synda
    sleppe utan straff
    • eg lèt deg ikkje døy i synda!
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve eit syndefullt liv
    2. særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve
  • synd å seie
    1. ikkje mogleg å påstå
      • det er synd å seie at det er vakkert
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å seie, men det går ganske dårleg
  • vere synd på/i
    vere grunn til å ha medkjensle med;
    vere leitt for
    • det er synd på pasientane;
    • det var ikkje synd i politikarane

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
    • brukt som substantiv: noko som blir peika ut som sant eller korrekt
      • løgndetektoren gjev dessverre mange falske positivar
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav positivt utslag
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå

snobberi

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

åtferd prega av trong til å hevde seg;
Døme
  • dette miljøet er dessverre prega av hierarki og snobberi

ulykkelegvis, ulukkelegvis

adverb

Tyding og bruk

uheldig nok;
Døme
  • ulykkelegvis låg det ein stein i vegen

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (2

Tyding og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrane;
    Døme
    • tukle med geværet;
    • sitje og tukle med håret sitt
  2. i overført tyding: forandre til det verre;
    øydeleggje
    Døme
    • tukle med naturen;
    • dessverre vart lova tukla med
  3. ta på med ein seksuell hensikt;
    Døme
    • tukle med seg sjølv;
    • ho ville ikkje bli tukla med

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. sterkt negativt omdøme;
    Døme
    • føre skam over nokon;
    • leve i skamma;
    • dei sat der med skamma;
    • fy for skam!
  2. handling, eigenskap, tilstand eller liknande som er årsak til skam (1)
    Døme
    • det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
  3. person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
    Døme
    • han er ei skam for heile bygda;
    • boka er ei skam for forlaget
  4. kjensle for kva som sømer seg;
    det å skamme seg;
    Døme
    • han vart heit av skam;
    • ho raudna av skam;
    • dei åtte ikkje skam i livet
  5. Døme
    • det er både synd og skam;
    • det er både skam og skade;
    • skam få den som seier slikt
  6. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig og skadeleg verknad;
  7. brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • for skams skuld
    for å unngå skam;
    for ikkje å ta seg dårleg ut
  • gjere skam på
    1. skjemme ut, vanære
      • dei gjorde ikkje skam på klubben
    2. motprove tydeleg;
      gjere til skamme
      • dei gjorde skam på spådomane
  • gjere til skamme
    vise at noko ikkje er rett;
    motprove, avsanne
    • alle argumenta er gjorde til skamme
  • skam å seie
    dessverre

glipp 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som glepp (1

Faste uttrykk

  • gå glipp av
    ikkje oppnå eller få med seg;
    miste moglegheita til
    • eit tilbod ein ikkje kan gå glipp av;
    • eg gjekk dessverre glipp av julebordet i fjor;
    • sikre at elevane ikkje går glipp av viktig undervisning