Artikkelside

Bokmålsordboka

tukle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tukletuklertuklahar tuklatukl!tukle!
tuklethar tuklet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
tukla + substantivtukla + substantivden/det tukla + substantivtukla + substantivtuklende
tuklet + substantivtuklet + substantivden/det tuklede + substantivtuklede + substantiv
den/det tuklete + substantivtuklete + substantiv

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. fingre (med), plukke (på)
    Eksempel
    • tukle med kragen, glidelåsen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • tukle med lovverket