Nynorskordboka
imøtekomande, imøtekommande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| imøtekomande | imøtekomande | imøtekomande | imøtekomande |
| imøtekommande | imøtekommande | imøtekommande | imøtekommande |
Opphav
opphavleg av kome (2Tyding og bruk
Døme
- personalet er særs imøtekomande;
- eit imøtekomande svar