Bokmålsordboka
treghet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
treighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en treghet | tregheten | tregheter | treghetene |
| en treighet | treigheten | treigheter | treighetene | |
| hunkjønn | ei/en treghet | tregheta | tregheter | treghetene |
| ei/en treighet | treigheta | treigheter | treighetene | |
Betydning og bruk
- det at noe går sakte
Eksempel
- det er treghet i trafikken
- noe som gjør at en utvikling går sakte
Eksempel
- vi har dessverre mange tregheter i systemet
- i fysikk: motstand mot å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret
Eksempel
- alle gjenstander har en viss treghet