Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5619 treff

Bokmålsordboka 3143 oppslagsord

sanseerfaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erfaring en får ved hjelp av sansene
Artikkelside

sans og samling

Betydning og bruk

evne til å forstå og tenke;
Eksempel
  • være ved sans og samling;
  • komme til sans og samling;
  • gå fra sans og samling;
  • drikke seg fra sans og samling
Artikkelside

scenario, senario

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av hvordan en tenker seg en plan, handling eller framtidig utvikling;
    Eksempel
    • et scenario for framtidens forskningsmiljø
  2. detaljert plan over alt som en skal ta hensyn til ved filmopptak eller oppføring av skuespill;
Artikkelside

satsingsområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område eller felt som prioriteres ved tildeling av ressurser
Eksempel
  • helse- og sosialsektoren ble utpekt som satsingsområde
Artikkelside

satemspråk

substantiv intetkjønn

Opphav

av sanskrit satam ‘hundre’

Betydning og bruk

hovedgruppe av indoeuropeiske språk som kjennetegnes ved at grunnspråkets k-lyd har gitt s- eller sj-lyd;
til forskjell fra kentumspråk
Eksempel
  • indoiransk, slavisk, baltisk, armensk og albansk er satemspråk
Artikkelside

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater
Artikkelside

sankthansorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lysende insekt som særlig er å se ved midtsommer;
Lampyris noctiluca
Artikkelside

sanktbernhardshund

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter klosteret ved passet Store Sankt Bernhard i Alpene der hunderasen kommer fra

Betydning og bruk

stor hund med hvit pels med rødbrune tegninger
Artikkelside

sanere

verb

Opphav

fra latin, av sanus ‘sunn’

Betydning og bruk

  1. få i stand ordnede forhold
    Eksempel
    • sanere gjeld
  2. fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt)
    Eksempel
    • sanere en bydel
Artikkelside

sandkasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. lite inngjerdet område med sand der små barn kan leke
    Eksempel
    • barna lekte i sandkassa
  2. kasse med strøsand plassert ved en vei
    Eksempel
    • det er utplassert sandkasser ved kommunale veier
Artikkelside

Nynorskordboka 2476 oppslagsord

nøre 2

nøra

verb

Opphav

norrønt nǿra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • nøre seg med mat og drikke
  2. tenne opp;
    gjere opp (eld)
    Døme
    • nøre opp i omnen
  3. halde ved lag (eld)
    Døme
    • nøre på varmen
  4. i overført tyding: stimulere
    Døme
    • nøre fridomslengten i eit folk;
    • nøre fantasien;
    • framstillinga nørte opp under hatet
Artikkelside

blikkontakt, blikk-kontakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontakt ved hjelp av blikk;
Døme
  • ha blikkontakt
Artikkelside

hoffolk, hoff-folk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som er tilsette ved eit hoff (1)
Artikkelside

valnøttre, valnøtt-tre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort tre med seig, sterk ved, Juglans
    Døme
    • vanleg valnøttre – treet Juglans regia
  2. ved av valnøttre (1), særleg brukt til møblar
Artikkelside

figurant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk figurer

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for statist
  2. person som ofte er synleg offentleg, men som ikkje har reell makt
  3. person som spelar ei rolle som såra eller kriminell ved opptrening og testing av politihundar og liknande
Artikkelside

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;
velseda, danna, høvisk
Døme
  • ein høfleg person;
  • ei høfleg oppmoding;
  • eit høfleg svar
  • brukt som adverb
    • han takka høfleg

Faste uttrykk

  • høfleg tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflegheit;
    jamfør De
Artikkelside

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå latin depositurus ‘som skal leggje av (horna)’, av deponere

Tyding og bruk

  1. avgangselev ved vidaregåande skule (som feirar i vårmånadene)
    Døme
    • to glade russ som dansa nedover gata
  2. i bunden form eintal: alle russ i eit kull (i eit område, på ein skule)
    Døme
    • landstreffet for russen
  3. om eldre forhold: avgangselev ved gymnas (1), handelsgymnas eller realskule
  4. om eldre forhold: student i første året etter studenteksamen
Artikkelside

runnen

adjektiv

Opphav

av renne (3

Tyding og bruk

om ved: vridd, flammete
Artikkelside

rundkorna

adjektiv

Tyding og bruk

med runde korn eller gryn;
til skilnad frå langkorna
Døme
  • rundkorna sand

Faste uttrykk

  • rundkorna ris
    ris som grautar seg ved koking
Artikkelside

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; jamfør rund

Tyding og bruk

  1. rørsle i ring;
    ferd som endar attende ved utgangspunktet;
    rundgang, rundtur
    Døme
    • løpe ein runde i skogen;
    • ta ein runde i i lysløypa;
    • ha igjen tre rundar på 5000-meteren;
    • vaktmannen gjekk runden
  2. kvar av fleire omgangar i eit forløp
    Døme
    • eg spanderer ein runde øl;
    • ein boksekamp over ti rundar;
    • spele andre runde i cupen;
    • tinginga går inn i siste runden
Artikkelside
Side 9 av 315