Avansert søk

245 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

toning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tone (2 (2)

Betydning og bruk

(behandling for) det å forandre farge på hår, bilde eller lignende

takt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som takt (1

Betydning og bruk

følelse for hva som passer seg i omgang med andre mennesker
Eksempel
  • takt og tone

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i god, dårlig stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør

stemmegaffel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stålstav med U-formet skaft som gir en bestemt tone når en slår på den

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opphavlig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

spottende
Eksempel
  • en spydig bemerkning, tone

skjør 2

adjektiv

Opphav

lavtysk schör

Betydning og bruk

  1. lett for å gå i stykker, sprø
    Eksempel
    • skjørt glass
  2. Eksempel
    • en skjør tone

Faste uttrykk

  • være skjør
    også: sprø, tullet

skjelvetone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterkt vibrerende tone (i sang)

sirene

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. kvinnelig fabelvesen i gresk mytologi som lokket sjøfarere i døden med sin sang
  2. lydsignalapparat med gjennomtrengende tone
    Eksempel
    • luftvernsirene;
    • sykebilen kjørte med fulle sirener

septim

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av septimus ‘den sjuende’

Betydning og bruk

i musikk sjuende tone i en skala;
i musikk intervall på sju tonetrinn

sekund 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘neste, annen’

Betydning og bruk

tonen over en anslått tone eller over grunntonen;
intervall på to trinn

Nynorskordboka 129 oppslagsord

fløytetone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tone frå fløyte (1, 1)

diatonisk

adjektiv

Opphav

av gresk dia- og tonos ‘tone’; av dia-

Tyding og bruk

om tonerekkje: som følgjer ein viss dur- eller mollskala;
til skilnad frå kromatisk (1)
Døme
  • diatoniske melodiar

Faste uttrykk

  • diatonisk skala
    skala som deler oktaven i fem heiltonar og to halvtonar, ordna slik at det alltid er minst to heiltonar mellom kvar halvtone

filere

filera

verb

Opphav

av fransk filer ‘spinne’, av fil ‘tråd’

Tyding og bruk

  1. lage nettverk (1) til å brodere eller fylle ut med tråd for å lage dekorative mønster;
    stoppe inn mønster på botn av tråd som er knytt saman i nettverk med firkanta hol
  2. i musikk: la ein tone strøyme ut jamt og lenge

vedkjømeleg

adjektiv

Opphav

norrønt viðrkǿmiligr; av vedkome

Tyding og bruk

rørande, kløkkjande
Døme
  • ein vedkjømeleg song, tone

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skiten, tilsulka
    Døme
    • ureine hender, koppar;
    • ureint vatn
  2. i visse truer eller religionar: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • dei kastelause blir rekna for å vere ureine;
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • kvinna vart rekna for urein etter fødselen
    • som skriv seg frå djevelen:
      • ureine ånder
  3. Døme
    • ureint farvatnsjø med skjer, båar og liknande;
    • urein sikt;
    • ureint vêrgrugge
  4. iblanda feil;
    Døme
    • ein urein tonelitt falsk;
    • syngje, spele ureint;
    • urein uttale;
    • ureint språk;
    • ureine fargar;
    • bruke ureine metodar
  5. Døme
    • leve (eit) ureint (liv);
    • ureine tankar

Faste uttrykk

  • urein hud
    hud med kviser og liknande
  • ureint trav
    galopp i travrenn; brot på reglane

unison

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk, frå mellomalderlatin; av latin uni- og sonus ‘lyd’

Tyding og bruk

  1. som blir sungen og spela med same røyst eller tone av alle, motsett fleirstemmig
    Døme
    • unison song;
    • syngje unisont
  2. som kjem frå alle (i kor);
    Døme
    • ein unison protest

undertone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tone som kling dempa saman med den sterkare grunntonen
  2. veikare stemning eller reaksjon attåt den mest dominerande
    Døme
    • ha ein undertone av sorg i røysta;
    • ein komedie med tragiske undertonar

ukameratsleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein ukameratsleg tone

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

latin av tubus ‘røyr’; same opphav som tube

Tyding og bruk

stort messingblåseinstrument med djup tone

trykkaksent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framheving av staving med hjelp av trykk (og ikkje tone);
dynamisk aksent, ekspiratorisk aksent