Avansert søk

257 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

konform

adjektiv

Opphav

av latin conformis ‘av samme form’

Betydning og bruk

  1. som følger eller er i samsvar med sosiale konvensjoner;
    preget av konformisme;
    ensartet, ensformig
    Eksempel
    • ønsker vi et samfunn med føyelige, konforme nikkedokker?
  2. Eksempel
    • produkter som er konforme med standarden

katafalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk catafalque, fra italiensk; trolig av middelalderlatin cata ‘i samsvar med’ og fala ‘stillas’

Betydning og bruk

forhøyning der kisten står under begravelsesseremonien

kartesiansk, kartesisk

adjektiv

Opphav

jamfør kartesianer

Betydning og bruk

i samsvar med Descartes’ filosofi
Eksempel
  • kartesiansk filosofi;
  • kartesiansk system

kapitalistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder kapital (1, 1) og kapitalister;
som er i samsvar med kapitalismen
Eksempel
  • et kapitalistisk samfunnssystem

alt etter

Betydning og bruk

i samsvar med;
avhengig av;
Se: all, alt
Eksempel
  • alt etter forholdene;
  • det er alt etter som en tar det

imperativ 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

allmenngyldig etisk regel eller norm for menneskelig handlemåte
Eksempel
  • et moralsk imperativ;
  • i samsvar med det humanitære imperativ må vi redde liv

Faste uttrykk

  • kategorisk imperativ
    i filosofi: imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold

illegitimitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ikke være i samsvar med loven eller med det moralsk forsvarlige;
urettmessighet;
jamfør illegitim

illegitim

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som ikke er i samsvar med loven;
    ulovlig, lovstridig;
    motsatt legitim
    Eksempel
    • illegitime metoder;
    • en illegitim regjering
  2. som ikke er i samsvar med det som regnes som rettferdig eller moralsk forsvarlig
    Eksempel
    • illegitime holdninger;
    • en illegitim forbindelse

inkonsistens

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; jamfør in- og konsistens

Betydning og bruk

mangel på sammenheng eller samsvar
Eksempel
  • det er inkonsistens i argumentasjonen

inkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

mangel på samsvar;

Nynorskordboka 136 oppslagsord

konsekvent

adjektiv

Opphav

frå latin , av consequi ‘følgje med’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med visse prinsipp;
    Døme
    • ein konsekvent praksis
    • brukt som adverb:
      • handle konsekvent
  2. som tenkjer eller handlar logisk
    Døme
    • ein konsekvent person

fagvoren

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er i samsvar med eit fag;
Døme
  • fagvoren utføring (av arbeid)

kongruens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kongruere

Tyding og bruk

  1. formlikskap
    Døme
    • kongruens mellom trekantar
  2. samsvar, samanfall
    Døme
    • manglande kongruens mellom utdanning og yrke
  3. i grammatikk: samsvar i bøying (til dømes i person, kjønn, tal) i same setningsleddet eller i same setninga;

konformitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einsretting, til dømes av utsjånad eller åtferd;
likskap, samsvar
Døme
  • vitskapleg hemmande konformitet

konformisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør konform

Tyding og bruk

framferd og haldningar som er i samsvar med normene og skikkane i samfunnet;
einsretta tankar og handlingar

konform

adjektiv

Opphav

av latin conformis ‘av same form’

Tyding og bruk

  1. som følgjer eller er i samsvar med sosiale konvensjonar;
    prega av konformisme;
    einsarta, einsformig
    Døme
    • tannlaus og konform kunst
  2. som svarer til;
    samsvarande
    Døme
    • produkt som er konforme med standarden

konflikt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confligere ‘støyte saman’

Tyding og bruk

  1. strid mellom personar, grupper eller statar;
    samanstøyt
    Døme
    • væpna konflikt;
    • det var open konflikt mellom brørne;
    • løyse ein fastlåst konflikt;
    • kome i konflikt med politiet
  2. motsetning, manglande samsvar
    Døme
    • utbygginga kjem i konflikt med naturverdiane;
    • ein indre, psykisk konflikt

konfesjonell

adjektiv

Opphav

jamfør konfesjon

Tyding og bruk

som gjeld eller er i samsvar med truvedkjenninga

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    • i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget

katafalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk catafalque, frå italiensk; truleg av mellomalderlatin cata ‘i samsvar med’ og fala ‘stillas’

Tyding og bruk

oppbygning som ei likkiste står på under gravferdsseremonien