Bokmålsordboka
legitim
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| legitim | legitimt | legitime | legitime |
Opphav
fra latin , av lex (genitiv legis) ‘lov’; jamfør fransk légitimeBetydning og bruk
i samsvar med loven, i samsvar med det som er rettferdig eller moralsk forsvarlig;
motsatt illegitim
Eksempel
- et legitimt krav