Bokmålsordboka
illegitim
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
illegitim | illegitimt | illegitime | illegitime |
Opphav
fra middelalderlatinBetydning og bruk
Eksempel
- illegitime metoder;
- en illegitim regjering
- som ikke er i samsvar med det som regnes som rettferdig eller moralsk forsvarlig
Eksempel
- illegitime holdninger;
- en illegitim forbindelse