Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1637 treff
Bokmålsordboka
715
oppslagsord
overflatisk
,
overfladisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite grundig
Eksempel
ha et
overflatisk
kjennskap til et emne
;
han er svært
overflatisk
som hører til, fins i overflaten
Eksempel
overflatiske
lesjoner
Artikkelside
luggerseil
,
luggersegl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av engelsk
lugsail
, opprinnelig ‘lite seil som blir heist med et rykk’
Betydning og bruk
trapesformet
råseil
Artikkelside
luftig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
luft
;
jamfør
-ig
Betydning og bruk
som har god tilgang på luft
;
rommelig
Eksempel
poteter skal oppbevares mørkt og
luftig
;
et stort og
luftig
rom
som minner om luft
;
lett
,
gjennomskinnelig
;
porøs
Eksempel
være
luftig
kledd
;
luftige
gardiner
;
sukkerbrødet ble høyt og
luftig
;
en
luftig
sufflé
overflatisk, lite konkret
Eksempel
luftige
planer
;
luftige
spekulasjoner
Artikkelside
lommetørkle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite tørkle, særlig til å pusse nesen med
Artikkelside
lommeduk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite tørkle, særlig til å pusse nesen med
;
lommetørkle
Artikkelside
lommespeil
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite speil som kan ligge i en lomme eller en veske
Artikkelside
lugger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
lite fartøy med
luggerseil
Artikkelside
lugar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
spansk
‘plass, rom’
;
samme opprinnelse som
lokale
Betydning og bruk
lite oppholds- og soverom på båt
som etterledd i ord som
mannskapslugar
større oppholdsrom
eller
salong på skip, særlig passasjerfartøy
som etterledd i ord som
røykelugar
Artikkelside
lommeformat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
format som passer til en lomme
;
svært lite format
Eksempel
en ordbok i
lommeformat
Artikkelside
hav
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haf
;
trolig
beslektet
med
heve
Betydning og bruk
(naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
Eksempel
på
hav
og land
;
dra ut på åpne
havet
;
opprørt
hav
(større) innsjø med saltvann
;
innhav
(2)
stor mengde
Eksempel
et
hav
av folk
;
ha et
hav
av tid
Faste uttrykk
de sju hav
verdenshavene
seile på de sju hav
en dråpe i havet
så lite at det ikke utgjør noen forskjell
havets kardinal
hummer
fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
havets sølv
sild
himmel og hav!
utrop som betegner overraskelse
himmel og hav for et vær!
hopp i havet!
uttrykk som betegner overraskelse
hopp i havet for en nyhet!
høyde over havet
fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten
;
forkortet
hoh.
1000 meters høyde over havet
ikke en sjanse i havet
helt uten sjanser
kul i havet
helt umulig
meter over havet
høyde over havet, målt i meter
;
forkortet
moh.
toppen av fjellet er 643 meter over havet
;
toppen er 477 meter over havet
meter under havet
dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter
;
forkortet
muh.
tunnelen går 260 meter under havet
svart hav
uten fisk
til havs
ut eller ute på havet
fiskebåtene dro til havs
;
de er langt til havs
Artikkelside
Nynorskordboka
922
oppslagsord
lugar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
spansk
‘plass, rom’
;
same opphav som
lokale
Tyding og bruk
lite opphalds- og soverom på eit skip
Døme
sove i lugaren
som etterledd i ord som
mannskapslugar
større opphaldsrom, salong på skip, særleg
passasjerfartøy
som etterledd i ord som
røykjelugar
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
med brei penn
Tyding og bruk
med få detaljar
;
lite nøyaktig
;
unyansert
;
Sjå:
penn
Døme
uttale seg med brei penn
Artikkelside
peanøtt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
engelsk
pea
‘ert’
Tyding og bruk
plante i
erteblomsterfamilien
med underjordiske belger med tjukke vegger og to store frø
;
Arachis hypogaea
frø av
peanøtt
(1)
, mellom anna nytta i matlaging og som snacks
Døme
ein pose salte peanøtter
i
fleirtal
: noko svært lite eller uviktig
Døme
for rederiet var 20 millionar berre peanøtter
Artikkelside
penn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
penni
;
av
latin
penna
‘fjør’
Tyding og bruk
skrivereiskap med blekk
Døme
ho har alltid med seg skriveblokk og penn
som etterledd i ord som
fyllepenn
kulepenn
måte å skrive på
Døme
føre ein god penn
;
ho har klare meiningar og ein skarp penn
;
han skildra hendinga med ein glitrande penn
journalist
,
skribent
Døme
bladet har gode pennar
Faste uttrykk
føre i pennen
skrive
med brei penn
med få detaljar
;
lite nøyaktig
;
unyansert
uttale seg med brei penn
med påhalden penn
med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein
;
forkorta
m.p.p.
under styring frå andre
historieskriving med påhalden penn
Artikkelside
peparkakehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakverk forma som eit lite hus, med tak og vegger av
peparkake
og dekorert med melis og godteri
Artikkelside
pen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med fin og tiltalande utsjånad
;
velstelt
Døme
den penaste guten i klassa
;
ho vaks seg pen og tiltrekkjande
;
ta på seg ei pen jakke
;
vere rein og pen
;
den pene hagen
om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
Døme
vente på pent vêr
aktverdig, respektabel
;
skikkeleg
(1)
Døme
bu i eit pent strøk
brukt som
adverb
:
te seg pent
rosande, venleg
Døme
få pen omtale
;
ein pen tanke
brukt som
adverb
:
snakke pent om nokon
varsam
;
roleg og kontrollert
Døme
pen køyring i rushtrafikken
brukt som
adverb
:
køyre pent
;
dei tok tapet pent
rikeleg
;
tilfredsstillande
;
bra, god
Døme
ei pen forteneste
;
ta ein pen eksamen
brukt som
adverb
: utan vilkår
Døme
ho vart pent nøydd til å gå
brukt som forsterkande
adverb
: særs, svært
Døme
dei gjorde pent lite for å stanse krigen
Artikkelside
oskefat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita skål eller lite fat til å ha oske frå sigarettar
eller liknande
på
;
oskebeger
Artikkelside
oskebeger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita skål eller lite fat til å ha oske frå sigarettar
eller liknande
på
Artikkelside
prikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘spiss, pigg’
Tyding og bruk
punkt, lite merke, liten rund flekk
Døme
grønt tøy med kvite prikkar i
;
den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over
;
vi såg hytta som ein prikk langt borte
form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
Døme
få prikkar i førarkortet
;
han fekk mange prikkar i rebusløpet
;
få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet
Faste uttrykk
prikken over i-en
det som gjer noko fullkome
;
krona på verket
blomstrane i vasen sette prikken over i-en
på ein prikk
nøyaktig, heilt og fullt
han liknar faren på ein prikk
;
det stemmer på ein prikk
på prikken
nøyaktig
dørene er på prikken like
;
på prikken klokka åtte
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 93
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100