Avansert søk

305 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

livshistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

historie om eller skildring av et menneskeliv

koke 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquere, beslektet med kokk (1; kjøkken

Betydning og bruk

  1. om væske eller det som er i væsken: ha slik temperatur at væsken går over til damp;
    være på kokepunktet
    Eksempel
    • vannet koker;
    • suppen bør kokes i 15 minutter;
    • eggene koker;
    • potetene kokte for lenge
  2. få til å koke (2, 1)
    Eksempel
    • koke grøt;
    • koke poteter;
    • kjøttet må kokes
  3. lage til eller utvinne ved koking
    Eksempel
    • koke saft av blåbær
  4. være i sterk og urolig bevegelse
    Eksempel
    • elva kokte og skummet gjennom gjelet;
    • havet koker av fisk
  5. være i sterkt opprør;
    jamfør kokende (2)
    Eksempel
    • koke av sinne;
    • det kokte i henne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke sammen
    • koke i hop en historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn sausen
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • artikkelen må kokes ned til fire–fem sider
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp vann
    • finne på, dikte opp
      • koke opp konspirasjonsteorier
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • kakaoen kokte over
    • miste beherskelsen
      • det kokte over for ham
  • koke sammen
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • koke sammen en historie
  • koke ut
    utvinne noe ved koking
    • koke ut kraft av kjøttbein

koke i hop

Betydning og bruk

finne på, dikte opp;
Se: koke
Eksempel
  • koke i hop en historie

koke sammen

Betydning og bruk

finne på, dikte opp;
Se: koke
Eksempel
  • koke sammen en historie

famøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin fama ‘rykte’

Betydning og bruk

som har fått mye negativ omtale;
Eksempel
  • en famøs historie;
  • famøse uttalelser

fagkrets

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

de fagene en har studert eller underviser i
Eksempel
  • ha fagkretsen geografi, historie og norsk

kongesaga

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

saga (1) som inneholder en konges historie
Eksempel
  • Snorres kongesagaer

impromptu 2

adjektiv

Betydning og bruk

ikke planlagt;
Eksempel
  • hun holdt en impromptu forelesning om husets historie

indologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

vitenskap om Indias språk, kultur og historie

kenozoikum

substantiv ubøyelig

Opphav

fra gresk, av kainos ‘ny’ og zooikos ‘som gjelder dyr’

Betydning og bruk

nyere tid i jordas historie;
pattedyras tidsalder;
Eksempel
  • kenozoikum omfatter tertiær- og kvartærtiden

Nynorskordboka 132 oppslagsord

etterkrigshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historie (2) frå tida etter andre verdskrigen
Døme
  • ei avgjerande hending i etterkrigshistoria

jordhistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historie om utviklinga av jordkloten

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

historias dom

Tyding og bruk

måten noko blir vurdert av ettertida;
Sjå: historie

beint fram

Tyding og bruk

Sjå: bein, fram
  1. nett som det er framstilt
    Døme
    • stave eit ord beint fram;
    • ei keisam historie om ein les ho beint fram
  2. ikkje vanskeleg;
    problemfri;
    Døme
    • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
  3. utan atterhald;
    med reine ord;
    Døme
    • seie si meining beint fram
  4. rett og slett;
    Døme
    • dette er beint fram trist;
    • ho er beint fram ikkje til å stogge;
    • eg tykkjer beint fram at …

narre april

Tyding og bruk

fortelje ei usann historie 1. april;
Sjå: april, narre
Døme
  • å narre april er ein gammal skikk

kome dragande med

Tyding og bruk

fortelje, presentere (noko uønskt);
Sjå: dra
Døme
  • kome dragande med ei historie;
  • kome dragande med kritikk

gå over i historia

Tyding og bruk

Sjå: historie
  1. bli hugsa (for noko)
  2. ta slutt, vere til ende

vere historie

Tyding og bruk

ikkje finnast meir;
vere forbi, forelda eller gammaldags;
Sjå: historie
Døme
  • dette er no allereie historie

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute