Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
123 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
Nynorskordboka
114
oppslagsord
arbeidsmarknadsbedrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verksemd
(2)
som får støtte frå staten for å tilsetje personar som fell utanfor den ordinære
arbeidsmarknaden
på grunn av til dømes ei
funksjonshemming
Artikkelside
fossestup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stup som ein foss fell frå
Artikkelside
fellski
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ski
(1)
med
fell
(3)
Artikkelside
barometer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
baromeˊter
Opphav
av
gresk
baros
‘tyngd’
;
jamfør
-meter
Tyding og bruk
instrument som måler lufttrykk
Døme
barometeret fell
;
barometeret står høgt
i
overført tyding
: noko som tener til å måle grad av ein tilstand
Døme
vere eit barometer på interessa for noko
Artikkelside
økonomiflaske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor flaske med mykje innhald som fell etter måten rimeleg
Artikkelside
vill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
villr
Tyding og bruk
som veks, lever i fri naturtilstand
;
udyrka
,
utamd
Døme
ville planter og dyr
;
temje ein vill hest
;
slike planter veks ikkje ville
el.
vilt i Noreg
aud
,
ulendt
Døme
på ville fjellet
;
ville og forrivne fjell
;
Det ville vesten
–
jamfør
Vesten
(2)
som har mista orienteringssansen
;
forvildra
Døme
døgnvill
;
rådvill
;
gå seg vill
;
fare vill
;
på ville vegar
som
adverb
:
vilt framande folk
–
heilt ukjende
styrlaus
;
ståkande
;
sinna
,
oppjaga
Døme
ville barn
;
ein vill dans
;
vill av raseri
;
vere vill etter tobakk
;
føre eit vilt liv
planlaus
;
meiningslaus
Døme
vill forvirring
;
slå vilt om seg
;
vere på vill flukt
;
ein vill plan
i
politikk
:
ville rykte
–
utrulege
Faste uttrykk
ville røyster
røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
ville streikar
spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside
vinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinke
eigenleg
‘bøying’
Tyding og bruk
geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet
;
mål for kor mykje den eine av to linjer må svingast om skjeringspunktet før ho fell saman med den andre
Døme
full vinkel
–
360° (400
g
)
;
stump (gag) vinkel
–
vinkel mellom 90° og 180°
;
dørkarmen er ikkje i vinkel
–
er ikkje rettvinkla
til dømes
i fotball
skyte frå (altfor) skrå vinkel
i
overført tyding
sjå noko frå ulike vinklar
–
synsvinklar
reiskap til å måle, setje av (rette) vinklar med
Døme
lausvinkel
;
fast vinkel
om distinksjonar for sersjantar og (vise)korporalar
få vinklar
særleg
i fotballmål:
kryss
(
1
I
, 2)
skotet gjekk heilt opp i vinkelen
Faste uttrykk
bein vinkel
180° (200
g
) = den rette linja
;
like vinkel
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
større enn 180°
rett vinkel
vinkel på 90° (100
g
)
spiss vinkel
vinkel mindre enn 90°
Artikkelside
utgruppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe som står svakt i samfunnet
;
gruppe som fell utanfor det faste samfunnsmønsteret
Artikkelside
uregelrett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje regelrett
;
avvikande,
ujamn
uregelrett puls
i
språkvitskap
: som fell utanom dei vanlege bøyingstypane
uregelrett substantiv, verb, fleirtal, fortid, komparativ, bøying
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100