Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
214 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min tro – sannelig

Faste uttrykk

  • i god tru
    (handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er
Artikkelside

tove 2

verb

Betydning og bruk

floke til, filtre
Eksempel
  • håret tovet seg;
  • tove votter – gjøre votter tette og faste ved å behandle dem slik at fibrene filtrer seg sammen
Artikkelside

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre (rektangulært eller kvadratisk) stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet, utskilt, oftest i sammensetninger:
    Eksempel
    • skogteig, slåtteteig
  2. avgrenset del av avis- eller bokside, spalte (1, 2)
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen
Artikkelside

tankskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skip for frakt av væske (eller fast stoff som malm eller lignende) i faste tanker
Artikkelside

tak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þak

Betydning og bruk

  1. den øverste og avsluttende delen av en bygning til vern mot nedbør
    Eksempel
    • saltak, skråtak;
    • måke snø ned fra taket
  2. den øverste, dekkende delen av et rom, himling
  3. i faste uttrykk som
    Eksempel
    • bo under tak med noen;
    • ha tak over hodet;
    • hoppe i taket av glede;
    • holde på å gå gjennom taket (av raseri);
    • sette kryss i taket – se kryss (1;
    • hælene i taket – se hæl
  4. i overført betydning: begrensning, øvre grense
    Eksempel
    • sette tak på bevilgningene for neste år;
    • det er lavt, høyt under taket hos dem – de er preget av sneversyn og lav horisont, av vidsyn og toleranse

Faste uttrykk

  • stange hodet i taket
    ikke komme videre
Artikkelside

sådan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt svádan; fra lavtysk der -dan er perfektum partisipp av don ‘gjøre’

Betydning og bruk

i faste uttrykk: sånn, slik
Eksempel
  • ikke øl i en sådan stund – H. Ibsen;
  • han kritiserer kommunens kulturpolitikk eller snarere mangel på sådan;
  • drikk og dans og sådant mer;
  • de er musikere, og som sådanne verdsettes de høyt
Artikkelside

synkekum

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kum der spillvannet renses ved at faste bestanddeler synker til bunns
Artikkelside

synd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt synd

Betydning og bruk

  1. handling, tanke som strider mot Guds vilje
    Eksempel
    • få forlatelse for sine synder;
    • Kristus døde for våre synder – 1. Kor 15,3;
    • bekjenne sine synder;
    • syndens lønn er døden – Rom 6,23;
    • arvesynd, dødssynd
  2. i faste uttrykk som
    Eksempel
    • nei, så synd! – sørgelig, ille;
    • det er synd å si at det var pent;
    • det var både synd og skam;
    • være synd på, i en

Faste uttrykk

  • leve i synd
    leve et syndefullt liv; særlig før: ha seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
  • synes synd på, i
    føle medlidenhet for (noen)
Artikkelside

stykk

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som stykke (1

Betydning og bruk

i faste forbindelser som
Eksempel
  • per stykk – for stykket, fork. stk.;
  • bestille 3 stykk skjøteledninger
Artikkelside

stillingskrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig som begge parter fører fra faste stillinger
  • i overført betydning:
    • stillingskrig mellom regjeringspartiene og opposisjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 122 oppslagsord

vidare

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om tid: som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare auke, diskusjon, innsats
  2. som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    sist i opprekning: og meir av det same; fork. osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

  1. høgt fottøy (som minst når over okla)
    Døme
    • eit par støvlar;
    • gå i støvlar og regnklede;
    • eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
  2. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlane
    dengje kraftig;
    sigre fullstendig over
  • vere på støvlane, på ein støvel
    vere (lett) rusa
Artikkelside

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Døme
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Døme
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form
Artikkelside

å 3

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • å bak – bakover, på ryggen;
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • (dette, liggje) å gruve – framover, på magen;
    • (dette) å hovde – framover, på hovudet;
    • å nyo – på nytt;
    • å vange – på bane;
    • det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. om tid: om (2, på
    Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natt(a)
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

vissøyre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir; av øyre (1

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: faste inntekter for kongen frå Noreg og Island
  2. i norrøn tid og seinare: årleg skatt til kongen frå landsdelar som ikkje stilte eller betalte leidang
Artikkelside

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldra – knyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden
Artikkelside

vêrskip, verskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skip som ligg på faste posisjonar for å ta og sende meteorologiske observasjonar
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å falle – halde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille ved – sjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko
Artikkelside

uttrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Ausdruck; frå fransk expression

Tyding og bruk

  1. det å vise seg;
    det å kome fram;
    (språkleg) utforming
    Døme
    • la kjenslene kome til uttrykk;
    • kritikken kjem til uttrykk i avisspaltene;
    • gje uttrykk for stor sorg;
    • gje uttrykk for tankane sine
  2. ytre teikn eller utsjånad (særleg på andlet) som viser sinnsstemning eller liknande;
    Døme
    • andletsuttrykk;
    • setje opp eit forundra uttrykk
  3. synleg innleving og kjensle
    Døme
    • tolke diktet med uttrykk;
    • leggje uttrykk i spelet, songen
  4. språkleg formulering;
    Døme
    • faguttrykk;
    • kraftuttrykk;
    • ord og uttrykk frå talemålet;
    • faste uttrykk;
    • bruke sterke uttrykk – ta hardt i (når ein taler el. skriv)
  5. teikn som står for eit omgrep
    Døme
    • matematisk uttrykk
Artikkelside
Side 7 av 13