Avansert søk

166 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

slind

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av slinde; egentlig ‘flathogd stokk’

Betydning og bruk

  1. flatside, særlig på tilhogd stokk
  2. tverrbjelke eller tverrstang
    Eksempel
    • klærne hang til tørk på slinda

skante

verb

Betydning og bruk

  1. måle med skant
  2. tilpasse, hogge til
    Eksempel
    • skante av en stokk;
    • skante til noe

rullegardin

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

gardin til å rulle opp og ned om en stokk med fjærmekanisme

raftestokk, raftstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. av raft
  2. øverste stokk i langvegg

post 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin postis ‘dørstolpe’

Betydning og bruk

særlig i sammensetninger: stolpe (1, 1), støtte (1, stokk (1, 1)
Eksempel
  • dørpost, vinduspost, vannpost

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand

drager

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dragen ‘bære’

Betydning og bruk

  1. (større) bærebjelke
  2. tømmerstykke som blir fôret på en stokk i et lafteverk

doppsko

substantiv hankjønn

Opphav

av dopp

Betydning og bruk

hylse på enden av en stokk eller lignende; jamfør sko (1, 3)

brand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Betydning og bruk

  1. stolpe, stokk;
    tverrtre
  2. stor og sterk kar;
    uredd, pågående person
    Eksempel
    • han var en hardhaus og en brand til å henge i

bom 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk Baum ‘tre’

Betydning og bruk

  1. stang, stokk, slå til å stenge med
    Eksempel
    • bommen ved jernbaneovergangen
  2. vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
  3. valse (1 i vevstolen til å vinde renningstråd eller vevd stoff på
  4. stang eller rundholt, for eksempel til feste av seil
  5. arm på kran som kan svinges og løfte tung last

Faste uttrykk

  • sette bom for
    sette en stopper for;
    hindre, stoppe

Nynorskordboka 100 oppslagsord

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; av vege (2

Tyding og bruk

  1. vektstong (til dømes ein stokk, eit spett) som ein kan flytte noko opp eller ned med når ein bikkar henne over ein vågmat
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. (skål)vekt
  3. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kilogram
    Døme
    • 1 våg = 36 pund

vrivol, vridvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riðvǫlr ‘liten kjepp til å vri eller knyte med’; av vol

Tyding og bruk

  1. liten stokk, kjepp til å vri noko (rundt) med, til dømes skruen i ei presse
  2. rangvist, vride menneske

vindar

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

stokk til å vri rundt ein skrue (i ei presse) med

vassdrukken

adjektiv

Tyding og bruk

om ved: heilt gjennomvåt
Døme
  • ein vassdrukken båt, stokk

tverrstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stokk på tvers
Døme
  • tverrstokken over døra

tro 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þró; opphavleg truleg ‘kløyvd stokk’, samanheng med trug

Tyding og bruk

  1. avlangt kar (opphavleg av uthola stokk) til mat og drikke til husdyr
  2. vassrenne av tre
      • brukt som etterledd i ord som
      • vasstro

trestokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trandel, trandle 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tære (2

Tyding og bruk

kløyvd stokk brukt til golv i løe eller fjøs, til brudekke eller vegunderlag i myrar

torvvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt torfvǫlr

Tyding og bruk

vol (1), planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket;

stø 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt stoð

Tyding og bruk

bjelke, påle, stokk, kloss (1, 1) og liknande som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
Døme
  • finne stø for vedladet