Avansert søk

1477 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 1477 oppslagsord

daddel 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Tadel

Tyding og bruk

Døme
  • gje både ros og daddel

Faste uttrykk

  • riddar utan frykt og daddel
    person utan feil og manglar

revitalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje nytt liv
Døme
  • revitalisering av pilegrimsvandringar

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar

rettleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å syne eller gje råd om korleis noko skal gjerast
Døme
  • få rettleiing i noko

rettferdiggjere

rettferdiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    prove at ein er uskuldig
    Døme
    • rettferdiggjere seg
  2. føre fram gode grunnar for;
    forsvare, orsake
    Døme
    • rettferdiggjere ein handlemåte
  3. i religiøst mål: gje syndeforlating og del i evig liv
    Døme
    • bli rettferdiggjord ved tru

riss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk Riss

Tyding og bruk

  1. det å risse
    Døme
    • teikne noko med skarpe riss
  2. teikning (som gjev att hovudlinjer eller konturar);
    skisse
    Døme
    • teikne eit riss av noko
  3. i overført tyding: skildring, framstilling (i hovudpunkt)
    Døme
    • gje eit riss av eit miljø

rise 2

risa

verb

Opphav

av ris (3

Tyding og bruk

ritsj

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyd som kjem fram når noko blir rive sund;
jamfør ratsj

resonere

resonera

verb

Opphav

av latin resonare

Tyding og bruk