Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1250 treff
Bokmålsordboka
600
oppslagsord
problemområde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
felt med flere problemer som henger sammen
;
problemkompleks
Eksempel
spesialpedagogiske problemområder
(geografisk) avgrenset område der det fins mange problemer
Eksempel
belastede problemområder i byen
Artikkelside
prisnivå
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nivå som prisene for en gruppe varer eller tjenester (i et bestemt område) ligger på
Eksempel
opprettholde dagens prisnivå
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
platea
‘åpen plass, gate’
;
beslektet med
plate
Betydning og bruk
åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning
og lignende
Eksempel
en by med mange
plasser
og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
sted,
lokalitet
(1)
;
tilholdssted
Eksempel
komme til en ny
plass
;
det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
det var bare noen få
plasser
ledige da forestillingen begynte
;
bussen var fylt til siste
plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
få
plass
på sykehjemmet
;
ha fast
plass
på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles
;
rom
(
3
III
, 4)
Eksempel
ha god
plass
;
nå er det ikke
plass
til flere
;
gi
plass
for avstigning!
posisjon, rang
;
plassering
Eksempel
ha en framskutt
plass
i partiet
;
komme på andre
plass
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg
;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant
eller lignende
beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
plante
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
planta
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
plantare
Betydning og bruk
sette en plante med røttene i jord
Eksempel
plante et epletre
;
de planter roser i bedet
bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
Eksempel
plante
skog
;
de plantet en vingård
plassere noe fast og stødig
Eksempel
plante
neven i bordet
;
hun
planter
begge beina i gulvet
i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
Eksempel
plante
en spion i fiendens leir
;
noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes
Faste uttrykk
plante ut
flytte planter fra veksthus eller
vekstbenk
til varig voksested
plante
ut blomkål
Artikkelside
de store guttene
Betydning og bruk
(oftest i den uoffisielle formen
de store gutta
)
;
de ledende på et område
;
Se:
gutt
Eksempel
21-åringen skal gå med de store gutta i verdenscupsirkuset
Artikkelside
gutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig samme opprinnelse som
nederlandsk
guit
, opprinnelig ‘skrytende ung mann’
Betydning og bruk
barn av hankjønn
Eksempel
få en
gutt
;
gutter
og jenter
;
som
gutt
var han nokså vilter
;
begynne å interessere seg for
gutter
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av et fellesskap
Eksempel
han er bare gutten ennå
som etterledd i ord som
gårdsgutt
tjenestegutt
Faste uttrykk
de gamle guttene
(oftest i den uoffisielle formen
de gamle guttene
;
veteranene
,
gamleguttene
de store guttene
(oftest i den uoffisielle varianten
de store gutta
)
;
de ledende på et område
det er gutt det
det er en grepa kar
gutten i seg
det barnlige, gutteaktige
bevare
gutten
i seg
gutten sin
grepa kar
han er gutten sin
Artikkelside
atmosfære
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
atmosfæˋre
Opphav
av
gresk
atmos
‘damp, røyk’ og
sphaira
;
jamfør
sfære
Betydning og bruk
lag av luft
eller
gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
Eksempel
meteoren brant opp i
atmosfæren
i overført betydning
:
stemning
;
luft i et avgrenset område
Eksempel
en spent
atmosfære
;
forhandlingene foregikk i en god
atmosfære
;
atmosfæren
i rommet var tung og røykfylt
enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
Eksempel
10
atmosfærers
trykk
;
1
atmosfære
= 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde
Artikkelside
moderne
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
middelalderlatin
‘ny(ere)'
,
av
latin
modo
‘nylig’, av
modus
, påvirket av
mote
;
jamfør
modus
Betydning og bruk
som tilhører den nyeste tiden
;
som gjelder nåtiden
Eksempel
i
moderne
tid
;
moderne
mennesker
;
moderne
historie
som tilhører det nyeste på sitt område
;
som er på moten
;
tidsmessig
(2)
,
aktuell
(2)
Eksempel
moderne
kunst
;
en
moderne
skjorte
;
legge om til
moderne
drift
;
det er
moderne
med høye hæler i år
Faste uttrykk
moderne språk
levende språk
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
nyere tid
(1)
Artikkelside
overgripende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som omfatter et større område eller flere områder, generell
;
allmenn, overordnet
Eksempel
det trengs en
overgripende
internasjonal styring med økonomien
;
en
overgripende
norm
Artikkelside
overlapping
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
overlappe
Eksempel
overlapping mellom forskjellige kurs
område der noe overlapper hverandre
Eksempel
overlapping mellom topp og bunn
Artikkelside
Nynorskordboka
650
oppslagsord
oppsynsskip
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skip som har oppsyn med område
Artikkelside
ransbølgje
,
ransbylgje
,
ransbølge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at det hender mange ran i eit område i ein viss periode
;
jamfør
bølgje
(
1
I
, 2)
Artikkelside
randsone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område langs, omkring eller i utkanten av noko
;
periferi
(2)
;
jamfør
sone
(
1
I)
Døme
i randsona for villreinområdet
Artikkelside
prisnivå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nivå som prisane på ei gruppe varer eller tenester (i eit visst område) ligg på
Døme
gå frå høgt til lågt prisnivå
Artikkelside
problemområde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
felt med fleire problem som heng saman
;
problemkompleks
Døme
sentrale problemområde som atomvåpen, terrorisme og miljøspørsmål
(geografisk) avgrensa område der det finst mange problem
Døme
landet er eit problemområde i regionen
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
plante
2
II
planta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
planta
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
plantare
Tyding og bruk
setje ei plante med røtene i jord
Døme
plante eit epletre
;
dei plantar roser i bedet
byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
Døme
plante skog
;
dei planta ein vinhage
plassere noko fast og støtt
Døme
plante neven i bordet
;
han plantar begge beina i golvet
;
Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
Døme
plante ein spion hos fienden
;
det vart planta rykte om familien
Faste uttrykk
plante ut
flytte planter frå veksthus eller
vekstbenk
til varig veksestad
Artikkelside
plantning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(område med) planta tre og buskar
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
moderne
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
‘ny(are)'
,
av
latin
modo
‘nyleg’, av
modus
, påverka av
mote
;
jamfør
modus
Tyding og bruk
som høyrer til den nyaste tida
;
som gjeld notida
Døme
i moderne tid
;
moderne menneske
;
dei studerer moderne historie
som høyrer til det nyaste på sitt område
;
som er på moten
;
tidsmessig
,
aktuell
(2)
Døme
moderne kunst
;
ei moderne bukse
;
moderne fabrikkdrift
;
det er moderne med høge hælar i år
Faste uttrykk
moderne språk
levande språk
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800
;
nyare tid
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 65
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100