Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

stipulere

verb

Opphav

fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’

Betydning og bruk

fastsette, bestemme (ved avtale, kontrakt)
Eksempel
  • prisen er stipulert pr m3;
  • byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner – beregnet til
Artikkelside

slutte

verb

Opphav

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
      • gå i sluttet tropp;
      • sluttet orden
  2. Eksempel
    • slutte en strømkrets
  3. Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen
  4. Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred, vennskap
    • inngå kontrakt om
      • slutte en frakt, en tankbåt
  5. Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente
  6. gjøre ferdig, ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  7. holde opp
    Eksempel
    • slutte (av) for dagen;
    • slutte (med) å drikke;
    • slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om, støtte opp om
  • slutte seg sammen
    samle seg, slå seg sammen
  • slutte seg til
    tenke, resonnere seg til
  • slutte seg til
    slå følge med; erklære seg enig med, enig i
  • sluttet selskap
    privat sammenkomst (i leid lokale)
Artikkelside

slutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slutte
    Eksempel
    • slutning av en strømkrets
  2. Eksempel
    • slutningen av en roman;
    • til slutning vil jeg si:…
  3. avtale, kontrakt (om skipsfrakt)
    Eksempel
    • rederiet har hatt gode slutninger i tank
  4. Eksempel
    • trekke en slutning;
    • komme til den slutning at…
Artikkelside

servicekontrakt, sørviskontrakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontrakt med en leverandør om regelmessig ettersyn av kjøpte ting mot en fast årlig sum
Artikkelside

permittering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

midlertidig oppheving av kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
Artikkelside

føderådsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontrakt om føderåd
Artikkelside

fornye

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Betydning og bruk

  1. gjøre ny igjen, bytte ut
    Eksempel
    • fornye møblementet;
    • fornye maskinene
    • brukt som adjektiv
      • etter fornyet overveielse;
      • med fornyet kraft la de i vei;
      • se på noen med fornyet interesse
  2. etablere på nytt;
    gjøre gyldig på nytt;
    Eksempel
    • fornye et vennskap;
    • fornye en kontrakt;
    • passet må fornyes hvert tiende år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
    • fornye seg hos frisøren;
    • miste evnen til å fornye seg;
    • bli tvunget til å fornye seg
  • få fornyet tillit
    få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli gjenvalgt
    • få fornyet tillit i regjering;
    • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside

forlenge

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og lang

Betydning og bruk

  1. gjøre lengre i utstrekning
    Eksempel
    • forlenge en vei
  2. gjøre lengre i tid;
    gi lengre varighet
    Eksempel
    • forlenge en kontrakt;
    • forlenge et vikariat;
    • en god latter forlenger livet
    • brukt som adjektiv
      • et forlenget sykefravær

Faste uttrykk

  • forlenget arm
    person, institusjon eller lignende som handler på vegne av noen andre (i en sak eller situasjon)
    • være diktatorens forlengede arm;
    • han hevder at pressen er offentlighetens forlengede arm
Artikkelside

forlengelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forlenge i utstrekning eller varighet
    Eksempel
    • forlengelsen av en vei;
    • forlengelse av en kontrakt
  2. lengde eller stykke som noe er forlenget med
    Eksempel
    • piren er en forlengelse av kaia;
    • huset ligger i forlengelsen av Storgata
Artikkelside

festekontrakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontrakt for feste (1, 5)
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

servicekontrakt, sørviskontrakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontrakt med ein leverandør om regelbunde ettersyn av kjøpte ting mot ei fast årleg godtgjersle
Artikkelside

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og, latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra og valsa tynne fibrar
  2. blad, ark til å skrive på
    Døme
    • få tankane ned på papiret;
    • avtalen er berre papir – utan verdi
  3. Døme
    • søkjaren har gode papir – attestar og vitnemål;
    • ho har papir på – har skriftleg prov (kontrakt e l) på; har sertifikat som viser;
    • dei etterlatne papira til forfattaren – manuskripta som forfattaren lét etter seg
  4. om person:

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    avskil (frå arbeid), slutt på dagen, sparken
  • eit dårleg papir
    lite tiltrekkjande person, ein som har uord på seg
  • eit gullkanta papir
    verdipapir som gjev stor forteneste
  • på papiret
    berre i teorien, berre pro forma
Artikkelside

førehand

substantiv hokjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  2. posisjon langt framme
    Døme
    • vere i førehanda

Faste uttrykk

  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
Artikkelside

føderådsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontrakt om føderåd;
Artikkelside

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvungen til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside

forlengje, forlenge

forlengja, forlenga

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; av lang (2

Tyding og bruk

  1. gjere lengre i utstrekning
    Døme
    • forlengje vegen
  2. gjere lengre i tid;
    gje lengre varigskap
    Døme
    • forlengje ein kontrakt;
    • fristen er forlengd med to dagar
    • brukt som adjektiv
      • laget skåra i den forlengde speletida

Faste uttrykk

  • forlengd arm
    person, institusjon eller liknande som handlar på vegner av nokon andre (i ei sak eller ein situasjon)
    • vere den forlengde armen til industriselskapa i lokalmiljøet;
    • dei meinte at fylkesmannen, som statens forlengde arm, måtte finne ei løysing
Artikkelside

formeleg

adjektiv

Opphav

av form

Tyding og bruk

  1. forelda: formell
    Døme
    • formeleg samtykke;
    • setje opp ein formeleg kontrakt med underskrifter og vitne
  2. brukt som adverb: så godt som;
    Døme
    • ein situasjon som formeleg ropar på samarbeid;
    • folk velta formeleg inn døra
Artikkelside

folgebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontrakt med vilkår for folge;
Artikkelside

festesetel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dokument med kontrakt om feste (1, 5);
Artikkelside

festebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skriftleg kontrakt om feste (1, 5);
Artikkelside
Side 5 av 6