Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
124 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

von 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er von om utbytte;
  • aldri miste vona;
  • leve i vona
Artikkelside

V-genser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

genser med V-formet utringning
Artikkelside

V-formet, V-forma

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en V-formet dal – V-dal
Artikkelside

V5

forkorting

Opphav

av V (4)

Betydning og bruk

i totalisatorspill: fem vinnere
Artikkelside

vedkjenne

verb

Opphav

av ved (2 og kjenne (2

Betydning og bruk

kjennes ved (som sin);
refleksivt: v- seg innrømme;
stå ved (å være opphav til)
Eksempel
  • vedkjenne seg at en er skuffet;
  • (ikke ville) vedkjenne seg en uttalelse
Artikkelside

V-dal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dal med V-formet tverrsnitt, utgravd av elv;
til forskjell fra U-dal
Artikkelside

V-bombe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

V forkorting for tysk Vergeltung ‘gjengjeld’

Betydning og bruk

rakettbombetype som tyskerne tok i bruk i 1944
Artikkelside

vekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta – veie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. V-a eller V-en stjernebilde på sørhimmelen;
    sjuende tegn i Dyrekretsen
    Eksempel
    • være vekt – være født mellom 23. september og 22. oktober
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
Artikkelside

V-dag

substantiv hankjønn

Opphav

V forkorting for engelsk victory ‘seier’

Betydning og bruk

i bestemt form: dagen da den andre verdenskrigen sluttet i Europa, 8. mai 1945;
jamfør D-dag
Artikkelside

vanadium

substantiv intetkjønn

Opphav

nylatin, av norrønt Vanadís et annet navn på Frøya; jamfør van (1

Betydning og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff med atomnummer 23;
kjemisk symbol V;
jamfør V (2, 1)
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

V-teikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av V (3 i tyd 2

Tyding og bruk

teikn forma som ein V med peikefingeren og langfingeren, brukt til å syne siger(visse)
Artikkelside

V6

substantiv hankjønn

Opphav

av V (3

Tyding og bruk

i totalisatorspel: med seks vinnarar
Artikkelside

vrå

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt (v)rá

Tyding og bruk

i folkevisemål, poetisk mål: krå, ro (2
Artikkelside

vreide

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (v)reiði f

Tyding og bruk

sterk kjensle av harme, ilske, sinne
Døme
  • i vreide og harme tok eg hemn;
  • Guds vreide
Artikkelside

vreidast

verb

Opphav

norrønt (v)reiðast

Tyding og bruk

bli vreid;
argast, harmast
Artikkelside

vreid

adjektiv

Opphav

norrønt (v)reiðr; samanheng med vri (2

Tyding og bruk

svært sinna;
Døme
  • vreid var Vingtor da han vakna
Artikkelside

voren

adjektiv

Opphav

dels av norrønt (v)orðinn, perfektum partisipp av verða ‘verte’ og dels varinn ‘laga, stelt’, perfektum partisipp av verja ‘nytte, leggje ut’

Tyding og bruk

  1. som er så eller så laga, skikka, stelt
    Døme
    • korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
    • eg er ikkje slik voren;
    • det var ille vore
  2. i samansetningar med adjektiv eller verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
    Døme
    • blåvoren;
    • kranglevoren;
    • rundvoren;
    • vinglevoren
  3. i samansetningar med substantiv: som liknar på, minner om det som førsteleddet nemner
    Døme
    • grautvoren;
    • trollvoren
Artikkelside

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap – viljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seie – sjå seie (5)
Artikkelside

V-genser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

genser med V-forma utringing
Artikkelside

V-forma

adjektiv

Opphav

av V (1

Tyding og bruk

med form som ein V
Døme
  • V-forma holrenne;
  • V-forma not i planken
Artikkelside
Side 4 av 7