Avansert søk

265 treff

Bokmålsordboka 163 oppslagsord

hekte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hechte; jamfør hekte (2

Betydning og bruk

  1. liten krok eller hake av metall;
    krok og malje som hører sammen
    Eksempel
    • en kjole med hekter i ryggen
  2. stokker eller lekter som blir lagt over et tak for å holde det bedre sammen

Faste uttrykk

  • komme til hektene igjen
    komme seg igjen;
    komme ovenpå igjen
    • de kom raskt til hektene igjen etter anstrengelsen

observasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å observere;
    måling, undersøkelse
    Eksempel
    • bli lagt inn til observasjon;
    • meteorologiske observasjoner
  2. Eksempel
    • politiet har stedet under observasjon

murverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

murstein lagt sammen til mur eller betong støpt til mur;
til forskjell fra treverk

nedsyltet, nedsylta

adjektiv

Opphav

etterleddet av sylte (2

Betydning og bruk

  1. som er syltet ned
    Eksempel
    • nedsyltet frukt
  2. som er lagt til side;
    oppspart
    Eksempel
    • nedsyltede penger
  3. svært belastet
    Eksempel
    • sitte nedsyltet i arbeid;
    • være nedsyltet i gjeld;
    • være nedsyltet i forkjølelse

koma 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘dyp søvn’

Betydning og bruk

langvarig, dyp bevisstløshet
Eksempel
  • pasienten lå i koma

Faste uttrykk

  • kunstig koma
    det at en person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger

mandel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, tysk og latin, fra gresk amygdale; i betydningen ‘organ’ etter formen på mandel ‘nøtteliknende frukt’

Betydning og bruk

  1. nøttelignende kjerne i frukten av mandeltreet
    Eksempel
    • søte mandler;
    • brente mandler;
    • skålde mandler
  2. paret organ av lymfatisk vev i inngangen til svelget
    Eksempel
    • ha hovne mandler;
    • bli lagt inn på sykehus for å ta mandlene

ildstorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstrem vind ved bakken mot et brannområde
Eksempel
  • landet ble lagt øde av altoppslukende ildstormer

lønningspose

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fast (månedlig eller ukentlig) lønn, opprinnelig med pengene lagt i en pose
Eksempel
  • få mer i lønningsposen

minefelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område der det er lagt ut miner (2
  2. i overført betydning: tema som kan skape konflikter
    Eksempel
    • debatten om vaksine er et minefelt

minebelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rekke av miner (2 som er lagt ut i jorda eller på sjøen

Nynorskordboka 102 oppslagsord

kunstig koma

Tyding og bruk

det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar;
Sjå: koma, kunstig

leggje etter seg noko

Tyding og bruk

late etter seg noko;
Sjå: leggje
Døme
  • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen

leggje seg

Tyding og bruk

Sjå: leggje
  1. innta ei liggjande stilling;
    gå til sengs
    Døme
    • leggje seg for å sove;
    • ho legg seg sjuk i fire dagar;
    • leggje seg inn på sjukehus;
    • hunden la seg på golvet
  2. bli liggjande
    Døme
    • isen legg seg på fjorden;
    • snøen har lagt seg på vegane;
    • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
  3. stilne, spakne
    Døme
    • applausen legg seg;
    • stormen la seg

evakueringsplan

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør plan (1

Tyding og bruk

plan (1, 2) for å evakuere eit område dersom det blir behov for det
Døme
  • dei har lagt ein evakueringsplan i tilfelle flaum

kuvertbrød

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite rundstykke lagt på liten tallerk ved kvar kuvert (1)

fagplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan (1, 2) for opplæring innanfor eit fagområde
Døme
  • skulen har lagt detaljerte fagplanar

indeksfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forelda: familie av den storleiken og med det forbruket som blir lagt til grunn når ein reknar ut konsumprisindeksen

impresjonisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , av impression ‘inntrykk’; frå latin imprimere ‘trykkje i eller på, innprente’

Tyding og bruk

kunstretning der det blir lagt vekt på å gje att sanseinntrykka spontant og direkte slik dei blir oppfatta i augeblinken, og utan tanke på detaljane

innlegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør legg (2

Tyding og bruk

  1. det å leggje inn noko;
    Døme
    • ein operasjon med innlegg av stålskjener i leggen
  2. noko som er lagt inn eller felt inn i noko anna
    Døme
    • ein bunad med innlegg;
    • bordplata hadde innlegg av elfenbein;
    • ha innlegg i skoa
  3. framstilling frå advokat i ei rettssak
    Døme
    • avsluttande innlegg
  4. framstilling eller utsegn i eit ordskifte eller liknande
    Døme
    • skrive eit innlegg i avisa;
    • han heldt glødande innlegg i samfunnsdebatten;
    • ho posta eit innlegg på bloggen sin
  5. i fotball: sentring av ballen frå sida av bana mot området framfor mål
    Døme
    • skåringa kom etter eit innlegg frå høgre

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper