Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

webstoff, vebbstoff, webbstoff

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk web, egentlig ‘vevd stoff’

Betydning og bruk

et gult striestoff som blir brukt til forskjellig militært utstyr som belter, ryggsekker osv.
Artikkelside

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde eller utstrekning
    Eksempel
    • kjent i vide kretser;
    • den store, vide verden;
    • vidt utsyn;
    • døra stod på vid vegg, vidt gap;
    • buksa er for vid i livet;
    • vide sletter
    • som adverb:
      • være vidt bereist
  2. Eksempel
    • i vid betydning;
    • en vid definisjon;
    • kultur er et vidt begrep
    • som substantiv:
      • snakke i det vide og det brede
  3. som adverb: langt
    Eksempel
    • så vidt slippe unna – med nød og neppe;
    • la henne være i fred, så vidt du vet det!
    • så vidt jeg vet, er det riktig;
    • ord med vidt forskjellig betydning;
    • nå går det for vidt!
    • reise vidt omkring
  4. lenger fram;
    i komparativ, oftest som adverb: ytterligere
    Eksempel
    • jeg har ikke (noe) videre lyst – ikke (noe) særlig lyst;
    • og så videre – forkorting osv.;
    • videre må en være klar over at ...;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • reise videre;
    • vedta noe uten videre diskusjon
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • for så vidt
    til en viss grad
  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • uten videre
    uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside

variere

verb

Opphav

latin variare, se varia; beslektet med varius

Betydning og bruk

  1. være forskjellig
    Eksempel
    • kvaliteten varierer med prisen
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • varierende oppfatninger
  2. skape avveksling i
    Eksempel
    • variere kosten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et variert program, utvalg
    • i litteratur, i musikk:
      • variere et tema
Artikkelside

vanskegrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grad av vanske
Eksempel
  • oppgavene har forskjellig vanskegrad
Artikkelside

ulik

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke lik, forskjellig (fra)
    Eksempel
    • godene er ulikt fordelt;
    • dette er ulikt deg – utypisk for deg;
    • være ulik sin far
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • ulike filosofiske retninger

Faste uttrykk

  • likt og ulikt
    alt mulig, både det ene og det andre
Artikkelside

ti 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør do (1

Betydning og bruk

den sjuende tonen i durskalaen (innført som erstatning for si (1 for at alle tonenavnene skal begynne på forskjellig lyd (bokstav))
Artikkelside

svanehals

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hals på svane
  2. bøyd, svingbar metallarm til forskjellig bruk;
    lufterør som ender i et U-formet bend
Artikkelside

støpning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de to er av helt forskjellig støpning
Artikkelside

stykkgods

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gods, varer av forskjellig slag som sendes enkeltvis eller i kolli
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

Side 4 av 7