Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
51
oppslagsord
øyreklaff
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klaff på lue til å brette ned over øyra til vern mot kulde
Artikkelside
-øyrd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
-øyra
Artikkelside
ølne
ølna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
ølje
Tyding og bruk
hetne, bli varm
Døme
eg ølnar i kleda
;
det ølnar kring øyra
;
det ølnar i kroppen
stå varme av,
ølje
(2)
Døme
det ølna frå omnen
Artikkelside
vattdott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bomullsdott
Døme
putte vattdottar i øyra
Artikkelside
varme
2
II
varma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verma
;
av
varm
Tyding og bruk
gjere varm
;
få temperaturen til å stige
;
verme
(
2
II)
Døme
varme vatn
;
varme seg ved bålet
;
varme opp eit rom
;
omnen varmar godt
;
drikke noko som varmar
;
varme opp før ei idrettstevling med jogging og tøying
;
varme øyra, ryggen på
–
gje (nokon) lusingar, pryl
gjere
varm
(3)
, glad
Døme
det varmar meg om hjartet
Artikkelside
ule
2
II
ula
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage ein langdregen lyd som liknar lyden «u»
;
tute
(
2
II)
Døme
vargen, båten, vinden uler
;
køyre (berre) så det uler (om øyra)
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
tuse
tusa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tysje
Tyding og bruk
syde
;
kviskre, snakke lågt
Døme
tuse i øyra på ein
Artikkelside
svirre
svirra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
surre
(
1
I)
Tyding og bruk
fare med kvinande, surrande lyd
Døme
pilene svirra gjennom lufta
flagre uroleg, vimse
skinnvengja svirra gjennom lufta
fare opp i små svingar
;
kvervle
Døme
røyken svirra opp
;
hjulet svirra rundt
vere i livleg omløp
Døme
rykta svirra (om øyra)
;
det svirra med rykte på bygda
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100