Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 37 oppslagsord

heilsvart

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • heilsvarte drakter
  2. fullstendig vonlaus;
    utan lyspunkt
    Døme
    • situasjonen synest heilsvart;
    • nordmennene hadde ein heilsvart dag på 5-mila

hageeigar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eigar av hage
Døme
  • mange hageeigarar synest det er morosamt å arbeide i hagen

fossil 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin; av fossil (2

Tyding og bruk

  1. avtrykk i stein eller jordlag av dyr eller plante frå fortida;
    Døme
    • fossil av dyr og planter
  2. i overført tyding: svært gammal person;
    person med forelda synspunkt
    Døme
    • ungdomen synest eg er eit fossil

forbanna

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forbanne

Tyding og bruk

  1. eitrande sint
    Døme
    • bli forbanna på nokon
  2. Døme
    • forbanna tosk;
    • den forbanna skatten
  3. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • forbanna vanskeleg;
    • vi synest dette er forbanna viktig

Faste uttrykk

  • fly forbanna
    svært sint
    • dette gjer meg fly forbanna
  • like forbanna
    likevel;
    like fullt
    • han prøvde å spare, men pengane forsvann like forbanna

dritkul

adjektiv

Tyding og bruk

svært kul (2
Døme
  • ungane synest dette er dritkult

undrast

verb

Opphav

norrønt undrast; av undre (2

Tyding og bruk

  1. vere forundra, tykkje underleg, undre (2, 1) seg
    Døme
    • ein må undrast (på) at det går bra;
    • eg undrast ikkje på haneg synest ikkje det er rart han gjer dette el. er slik
  2. vere forviten, tenkje mykje, lure, spekulere, undre (2, 2) seg
    Døme
    • undrast (på) korleis det vil gå;
    • det har eg undrast mykje på

Faste uttrykk

  • ikkje å undrast på
    rimeleg

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • syne ei prøve på noko;
    • syne mot og gløggskap;
    • ikkje våge å syne seg utandørs;
    • ein arbeidskar som det syner ettersom får unna arbeidet;
    • syne fram
    • refleksivt:
      • merka synest ikkje lengermerka er borte
  2. klarleggje, lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene;
    • det vil snøgt syne seg korleis det går

stas

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanfall av lågtysk stacie ‘kyrkjeleg prosesjon, prakt’ og mellomalderlatin statio ‘stogg under prosesjon’ og genitiv av eldre dansk stat ‘prakt, pryd’; samanheng med stasjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere kledd i sin finaste stas;
    • vere berre til stas;
    • gå, sitje på stasgå, sitje utan å gjere nyttig arbeid, ha gode dagar
  2. Døme
    • barna synest det er stor stas med jula
    • glede (1
      • det vart stor stas da dei trefte kvarandre att;
      • gjere stas på einhylle ein

Faste uttrykk

  • heile stasen
    alt saman

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. hugverk over noko ein synest er leitt
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. Døme
    • pengesorg;
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt;
    • den tid den sorgta ikkje sutene på forskot

snørrlur

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1

Tyding og bruk

  1. snørr som renn or nasen
  2. nedsetjande: person som ein synest fer dumt åt, tosk