Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
smeltelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som lar seg smelte
Eksempel
et lett
smeltelig
metall
Artikkelside
smeltedigel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ildfast digel til å smelte metaller i
Faste uttrykk
komme i smeltedigelen
også: forandres, omformes helt
Artikkelside
smeltbar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som lar seg smelte
Eksempel
smeltbart
metall
Artikkelside
smalte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
smalto
‘mørtel, emalje’
;
germansk
lånord
beslektet
med
smelte
Betydning og bruk
koboltglass som i pulverisert form brukes som blåfarge i glass, emalje, keramisk glasur og dekor
Artikkelside
fordøye
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘få til å smelte, tine’
,
av
for-
(
2
II)
;
beslektet
med
tø
Betydning og bruk
bearbeide mat i magesekken og tarmene slik at den kan nyttes i kroppen
;
melte
i overført betydning
: ta imot, forstå
Eksempel
jeg har ikke fordøyd stoffet ennå
Artikkelside
digel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
digull
;
trolig påvirket av
latin
tegula
‘lærpotte’
Betydning og bruk
kar til å smelte metall i
;
jamfør
smeltedigel
Artikkelside
bråne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bráðna
;
beslektet
med
bre
(
2
II)
Betydning og bruk
tine
(
2
II
, 2)
,
smelte
(
2
II
, 2)
Eksempel
snøen
bråner
Artikkelside
bre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bræða
Betydning og bruk
smøre med bek eller tjære
;
tjærebre
Eksempel
bre
båten
smelte
(
2
II
, 1)
Eksempel
bre
smør i kjelen
Artikkelside
assimilere
verb
Vis bøyning
Uttale
asimileˊre
Opphav
fra
latin
‘gjøre lik’, av
ad
‘til’ og
simulus
‘lik’
Betydning og bruk
gjøre helt
eller
delvis lik
;
smelte sammen
Eksempel
de tilflyttede ble fort assimilert i bygdesamfunnet
ta opp og gjøre til en homogen del av seg selv
Eksempel
assimilere fremmede kulturelementer
i fysiologi
: (ta
eller
suge opp i seg og) omdanne næringsstoffer til en del av organismen
Eksempel
plantene
assimilerer
karbondioksid
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
tåne
tåna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þána
;
av
tå
(
2
II)
Tyding og bruk
bli snøberr
Døme
marka tånar
smelte
(
3
III)
,
tø
(
2
II)
Døme
snøen tånar
Artikkelside
tø
2
II
,
tøye
1
I
tøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þeyja
;
samanheng
med
tå
(
2
II)
Tyding og bruk
smelte
(
3
III)
,
bråne
,
tine
(
2
II)
Døme
snøen tøyar
;
det tøyar fort i sola
i
perfektum partisipp
:
tøya veg
bli meir livleg og omgjengeleg
Døme
han tøya opp utetter i selskapet
Artikkelside
tine
2
II
tina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þíðna
Tyding og bruk
transitivt: få (
særleg
is, snø) til å gå over i væskeform
;
smelte
(
3
III)
Døme
tine isen
med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
tine frosne røyr
med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
tine (opp) frose kjøt
intransitivt,
særleg
om snø, is: gå over i væskeform
;
smelte
(
3
III)
,
bråne
Døme
isen tiner snart
;
sola får snøen til å tine
om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
det frosne kjøtet tinte litt om senn
om person:
tine opp
–
tø opp
Artikkelside
sypike
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bokmål
pike
Tyding og bruk
smelte
(
1
I)
Artikkelside
sveise
2
II
sveisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
eigenleg
‘få til å sveitte’
Tyding og bruk
få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse
eller
smelte dei saman ved høg temperatur
Døme
sveise saman jernplater
binde saman plast, vinyl
og liknande
ved smelting
sveise golvbelegg
sameine
Døme
okkupasjonen sveiste folk saman
Artikkelside
smult
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smelte
(
3
III)
Tyding og bruk
smelta svinefeitt som blir brukt til matlaging og såpeproduksjon
Døme
koke i
smult
Artikkelside
smul
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smelte
(
3
III)
Tyding og bruk
om sjø:
roleg
,
still
(
2
II)
Døme
smul sjø
;
kome i smult farvatn
Artikkelside
smelteverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
(industri)anlegg der ein vinn ut metall og legeringar med å
smelte
(
3
III
, 1)
råstoffet
Artikkelside
smelteost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mjuk ost som ein får med å male, smelte og forme om vanleg ost som er tørka, lagerskadd
eller
umogen
Artikkelside
smelteomn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nemning på ulike slag omnar til å smelte metall i
apparat til å framstille
eller
reinse metall i ved tørr elektrolyse
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100