Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
111 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
fjøsbygning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bygning for
husdyr
(særlig storfe, sau og geit)
Artikkelside
fjøsdrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å drive gård med husdyr som storfe, sau eller geit
;
fedrift
(1)
Eksempel
gå over fra fjøsdrift til korndyrking
Artikkelside
vibriose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
nylatin
;
se
vibrere
og
-ose
(
2
II)
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for infeksjonssykdommer (særlig i kjønnsorganene hos storfe og sau) framkalt av vibrioner
Artikkelside
uteganger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
: sau som går ute hele året, utganger
Artikkelside
ungsau
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ung sau
spøk.
ungdom
Eksempel
han er ingen
ungsau
lenger
Artikkelside
ull
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ull
Betydning og bruk
hår på
eller
av sau (og visse andre dyr)
Eksempel
et plagg av
ull
i
sammensetninger
: masse av hår, tråder
eller
fibrer
Eksempel
bom
ull
, myr
ull
, stål
ull
, tre
ull
Faste uttrykk
av samme ulla
av samme (dårlige) slaget
mye skrik og lite ull
(etter
tysk
) store anstrengelser uten nyttige resultater, mye oppstyr uten særlig grunn
Artikkelside
tyne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
týna
, av
tjón
‘skade’
Betydning og bruk
pine
(
2
II)
,
plage
(
2
II)
drepe
Eksempel
slagbjørnen hadde tynt en sau
Artikkelside
tik
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tík
Betydning og bruk
hunndyr av hund, rev, ulv og sau
Artikkelside
talle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
tað
‘gjødsel’
Betydning og bruk
(sammentrampet) gjødsel (særlig av geit og sau)
Artikkelside
søye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sau
Betydning og bruk
voksen hunnsau
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
øyremerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
(eigar)merke i øyret (
til dømes
på sau)
Artikkelside
vippe
3
III
vippa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vibrere
Tyding og bruk
bikke
(2)
, svinge (røre seg) opp og ned (att og fram)
Døme
sitje og vippe med foten over kneet
;
bilen vippa rundt i svingen
;
det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
;
det vippar
–
lyset kjem og går
bikke
(1)
,
tuppe
(
2
II)
Døme
vippe ein sau rundt på ryggen
;
vippe ballen over målmannen og i mål
;
vippe av pinnen
–
slå ut, trengje unna (ein konkurrent )
Faste uttrykk
vippe pinne
ein barneleik
Artikkelside
villsau
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sau som lever
eller
tidlegare levde i vill tilstand
i kvardagsmål: utegangarsau som eigenleg er tamsau
Artikkelside
vibriose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylatin
av
vibrere
Tyding og bruk
samnemning for infeksjonssjukdomar (særleg i kjønnsorgana på storfe og sau) framkalla av vibrionar
Artikkelside
vetrung
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vetrungr
‘årsgammalt dyr’
;
samanheng
med
vetter
Tyding og bruk
1–2 år gammal hest, okse, sau
;
vetle
(
1
I)
Artikkelside
vetle
1
I
,
vetlide
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vetrliði
;
av
vetter
og
lide
(
1
I)
Tyding og bruk
årsgammal fole, bjørn, sau
Artikkelside
utegangar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
: sau som går ute heile året
Artikkelside
ungsau
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung sau
ungdom
Døme
han er ingen ungsau lenger
Artikkelside
ullrøyve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ull av éin sau
;
røyve
(
1
I)
Artikkelside
ull
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ull
Tyding og bruk
hår på
eller
av sau (
eller
visse andre dyr)
Døme
angoraull
;
lammeull
;
saueull
;
klippe ulla av sauen
;
tråd, garn, klede av ull
masse av hår, trådar
eller
fibrar
Døme
bomull
;
myrull
;
steinull
;
stålull
;
treull
Faste uttrykk
av same ulla
av same (tvilsame) slaget
mykje skrik og lite ull
etter
tysk
: mykje strev utan særleg resultat
;
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100