Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
194 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

galant

adjektiv

Opphav

fra fransk; beslektet med galla

Betydning og bruk

  1. høflig, høvisk, elegant, ubesværet, verdensvant
    Eksempel
    • en galant mann
    • brukt som adverb
      • han tilbyr henne galant armen før de setter seg inn i bilen;
      • dette problemet velger avisen galant å se bort fra
  2. flott (3, nett (2, 1), god, praktisk
    Eksempel
    • prisen for forsikring på de galante bilene er ganske høy;
    • galante klær;
    • galante folk
Artikkelside

moralsk støtte

Betydning og bruk

det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk;
Artikkelside

moralsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder moral (1)
    Eksempel
    • ha moralske skrupler;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprustning;
    • være moralsk forpliktet til noe;
    • landet led et militært nederlag, men vant en moralsk seier
  2. som er i samsvar med moralen eller med allmenne etiske regler;
    Eksempel
    • leve et moralsk liv;
    • et moralsk menneske
  3. som har kampmoral;
    som gjelder moral (3)

Faste uttrykk

  • moralsk støtte
    det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk
Artikkelside

nøktern

adjektiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘som skjer tidlig om morgenen’, trolig fra latin nocturnus ‘nattlig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en nøktern person;
    • hun er nøktern og praktisk
  2. Eksempel
    • en nøktern framstilling av en sak
  3. Eksempel
    • et nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Eksempel
    • nøktern standard
    • brukt som adverb:
      • huset var svært nøkternt innredet
  5. Eksempel
    • han holdt seg nøktern i to uker
Artikkelside

løsning 1, løysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leysing, av løysa ‘løse, frigi’; jamfør løse

Betydning og bruk

  1. det å gjøre løs eller fri fra noe
  2. det å fyre av;
    jamfør løse (4)
    Eksempel
    • løsning av skudd
  3. det å løse (5) eller bli løst opp (i væske);
    Eksempel
    • løsning av sukker i vann
  4. det å finne svar eller forklaring på noe;
    jamfør løse (6)
    Eksempel
    • løsningen av mysteriet
  5. svar eller forklaring på noe;
    resultat
    Eksempel
    • finne løsningen;
    • de fem først uttrukne med riktig løsning får premie;
    • saken fikk en overraskende løsning
  6. praktisk ordning eller måte å gjøre noe på;
    jamfør løse (7)
    Eksempel
    • finne fram til en helhetlig løsning;
    • finne en bedre løsning av oppgavene i eldreomsorgen
  7. det å skaffe seg ved å betale;
    jamfør løse (8)
    Eksempel
    • løsning av billett om bord på toget
Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid
    Eksempel
    • sette i verk en plan, et tiltak;
    • lysten driver verket;
    • gå forsiktig til verks;
    • legge siste hånd på verket – fullføre;
    • sette kronen på verket
  2. resultat, virkning av et arbeid
    Eksempel
    • hærverk, storverk, lappverk, dagsverk, underverk;
    • én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk;
    • bokverk, åndsverk
  3. teknisk leveringssenter;
    industrianlegg
    Eksempel
    • aluminiumsverk, energiverk, jernverk, kraftverk, lysverk, vannverk;
    • Vik Verk
  4. maskineri, drivmekanisme
    Eksempel
    • telleverk, treskeverk, urverk
  5. institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
    Eksempel
    • Jernbaneverket , Statens kartverk
  6. Eksempel
    • reisverk, rekkverk
  7. helhet satt sammen av enkeltdeler
    Eksempel
    • avtaleverk, regelverk;
    • leseverk, regneverk
    • i botanikk:
      • bladverk
    • i språkvitenskap:
      • bøyningsverk, formverk, lydverk
    • i matematikk:
      • formelverk
    • dekorasjonsmønster
      • flettverk
    • vare som er laget av naturprodukt
      • pelsverk

Faste uttrykk

  • skride til verket
    begynne
Artikkelside

elevmateriale

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. materiale (2) brukt i undervisning;
    Eksempel
    • utvikle teoretisk og praktisk elevmateriale
  2. alle elevene oppfattet som en helhet;
    Eksempel
    • skolen har et heterogent elevmateriale
Artikkelside

elektroteknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

område av teknikken som angår praktisk bruk av elektrisitet (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

instrumentalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i filosofi: retning som ser på kunnskapane som reiskapar eller middel til åndeleg og praktisk herredøme over det røynlege
Artikkelside

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
Artikkelside

løysing 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leysing, av leysa ‘løyse, frigje’; jamfør løyse

Tyding og bruk

  1. det å gjere laus eller fri frå noko
  2. det å fyre av;
    jamfør løyse (4)
    Døme
    • løysing av skot
  3. det å løyse (5) eller bli løyst opp (i væske)
    Døme
    • løysing av sukker i vatn
  4. Døme
    • basiske løysingar
  5. det å finne svar eller forklaring på noko;
    jamfør løyse (6)
    Døme
    • spørsmålet krev ei løysing
  6. svar eller forklaring på noko;
    resultat
    Døme
    • ei enkel løysing;
    • finne ei løysing på mysteriet
  7. praktisk ordning eller måte å gjere noko på
    Døme
    • finne ei heilskapleg løysing;
    • finne ei god løysing i eldreomsorga
  8. det å skaffe seg ved å betale
    Døme
    • løysing av billett om bord på toget
Artikkelside

apparat

substantiv inkjekjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘førebuing, reiskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. instrument (1), reiskap eller maskin til teknisk, vitskapleg eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som fotoapparat og skumapparat
    Døme
    • straumtilførsel til elektriske apparat;
    • eit apparat for sveising med kolelektrode
  2. samverkande organ for kroppslege prosessar;
    som etterledd i ord som immunapparat og sanseapparat
  3. samansett verksemd med samverkande delar, eit mangesidig tiltak eller liknande; som etterledd i ord som støtteapparat og partiapparat
    Døme
    • det administrative apparatet i avdelinga;
    • eit stort apparat vart sett i sving da omfanget av ulykka vart kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitskapleg arbeid
    Døme
    • utgåva har eit godt kritisk apparat;
    • apparatet av notar og tilvisingar
  5. idrett: innretning for øvingar i turn;
    Døme
    • turne i apparat
Artikkelside

nattetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid om natta
Døme
  • kome ved nattetid;
  • det er praktisk å gjere dette arbeidet på nattetid
Artikkelside

elektroteknikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

område av teknikken som gjeld praktisk bruk av elektrisitet (1)
Artikkelside

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside

lekbror

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (4

Tyding og bruk

mann som er medlem av ein munkeorden utan å vere innvigd, og som særleg gjer praktisk arbeid
Artikkelside

klinisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør klinikk

Tyding og bruk

som gjeld praktisk lækjekunst med direkte kontakt med pasienten
Døme
  • klinisk undersøking;
  • klinisk psykologi

Faste uttrykk

  • klinisk død
    utan teikn til livsfunksjonar som kan obeserverast
    • bli erklært klinisk død
Artikkelside

klinikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk kline ‘seng’

Tyding og bruk

  1. sjukehus eller sjukehusavdeling der pasientar blir behandla
    Døme
    • psykiatrisk klinikk
  2. arbeidslokale for lege, tannlege og liknande
  3. stad der dei behandlar sjuke dyr
  4. praktisk medisinsk undervisning med pasient til stades
    Døme
    • halde klinikk
Artikkelside
Side 3 av 10