Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

listverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av list (1 og verk (2

Betydning og bruk

forsterkning, tetning eller pynt som består av lister
Artikkelside

legge lista høyt/lavt

Betydning og bruk

sette seg høye eller lave mål;
ha høye eller lave krav;
Se: list
Artikkelside

lirke

verb

Opphav

norrønt liða ‘lempe, stelle’; beslektet med lede (2

Betydning og bruk

  1. lee forsiktig på noe som sitter fast eller er vanskelig å få på plass
    Eksempel
    • lirke seg løs;
    • lirke nøkkelen inn i låsen;
    • hun lirket av seg skoene
  2. i overført betydning: få fram med list og lempe
    Eksempel
    • lirke og lure;
    • de fikk lirket hemmeligheten ut av ham
Artikkelside

med list og lempe

Betydning og bruk

med kløkt og varsomhet;
Se: lempe, list
Eksempel
  • gå fram med list og lempe
Artikkelside

liste 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk lista; samme opprinnelse som list (1

Betydning og bruk

ordnet fortegnelse over personer, gjenstander, ord eller lignende
Eksempel
  • en liste over sterke verb;
  • stå øverst på lista til kommunevalget;
  • skrive seg på en liste;
  • sette opp en liste
Artikkelside

kvinnelist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kvennlist; jamfør list (2

Betydning og bruk

listig påfunn uttenkt av kvinne
Eksempel
  • hun brukte kvinnelist;
  • gi tapt for kvinnelist
Artikkelside

knep

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘knip’, betydning påvirket av tysk Kniff ‘kunstgrep’; beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Eksempel
    • lære seg knepene;
    • det er et lite knep med å få startet motoren
  2. listig påfunn
    Eksempel
    • vinne fram med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
    • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
Artikkelside

karniss

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk og italiensk, fra gresk koronis ‘krumning’, av korone; jamfør korona

Betydning og bruk

list eller gesims med S-formet profil
Artikkelside

innfatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av innfatte

Betydning og bruk

ramme, kant eller list som innfatter noe
Eksempel
  • briller med svart innfatning;
  • en diamant i nydelig innfatning;
  • smårutete vinduer med innfatning av bly
Artikkelside

intrigere

verb

Opphav

gjennom fransk intriguer, fra italiensk intrigare; av latin intricare ‘gjøre innviklet’

Betydning og bruk

lage intriger;
bruke list og knep
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

med list og lempe

Tyding og bruk

med kløkt og varsemd;
Sjå: lempe, list
Døme
  • gå fram med list og lempe
Artikkelside

listverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av list (1 og verk (2

Tyding og bruk

forsterking, tetning eller pynt som består av lister
Artikkelside

liste 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk lista; same opphav som list (1

Tyding og bruk

skriftleg opprekning av personar, ting, ord eller tal (i loddrette rader)
Døme
  • setje opp ei liste;
  • skrive seg på ei liste;
  • stå øvst på lista til kommunevalet
Artikkelside

kvinnelist

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvennlist; jamfør list (2

Tyding og bruk

listig påfunn uttenkt av kvinne
Døme
  • bruke kvinnelist for å få saka igjennom
Artikkelside

knep

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘knip’, tyding med innverknad frå tysk Kniff ‘kunstgrep’; samanheng med knipe (2

Tyding og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Døme
    • lære seg nokre knep
  2. listig påfunn
    Døme
    • prøve med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?
Artikkelside

karniss

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk og italiensk, frå gresk koronis ‘bøyg’, av korone; jamfør korona

Tyding og bruk

list eller gesims med S-forma profil
Artikkelside

innfatning

substantiv hokjønn

Opphav

av innfatte

Tyding og bruk

ramme, kant eller list som innfattar noko
Døme
  • briller med svart innfatning;
  • gamle vindauge med innfatning av bly
Artikkelside

intrigere

intrigera

verb

Opphav

gjennom fransk intriguer, frå italiensk intrigare; av latin intricare ‘gjere innfløkt, forvirre’

Tyding og bruk

lage intrigar;
bruke list og knep
Artikkelside

heil ved

Tyding og bruk

Sjå: heil
  1. massivt tre
    Døme
    • ei list av heil ved
  2. Døme
    • slike folk er heil ved
Artikkelside

golvlist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list (1, 1) på veggen nedmed golvet
Artikkelside
Side 3 av 6