Bokmålsordboka
karniss
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et karniss | karnisset | karnisskarnisser | karnissakarnissene |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk og italiensk, fra gresk koronis ‘krumning’, av korone; jamfør koronaBetydning og bruk
list eller gesims med S-formet profil