Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

Nynorskordboka 47 oppslagsord

gnaldre

gnaldra

verb

Opphav

norrønt (g)nǫllra; samanheng med gnelle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hunden, grisen gnaldrar
  2. blåse kaldt (og kvinande)
    Døme
    • vinden gnaldrar
  3. Døme
    • stå og gnaldre med noko

gnurke

gnurka

verb

Opphav

samanheng med gnaure

Tyding og bruk

  1. Døme
    • døra gnurkar
  2. Døme
    • grisen gnurkar

gnalder

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gnaldre
    Døme
    • gnalderet frå grisen
  2. sterk kulde

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

gryle

gryla

verb

Opphav

truleg lydord; samanheng med græle (2

Tyding og bruk

  1. skrike skjerande og langdrege
    Døme
    • grisen gryler
  2. Døme
    • bjørnen gryler
  3. skjelle og smelle;
    Døme
    • gryle etter mat;
    • gryle og skjenne

grynte

grynta

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. om visse dyr, særleg gris: gje frå seg ein kort strupelyd utan å opne munnen
    Døme
    • grisen gryntar
  2. om person: gje frå seg uartikulerte lydar for å uttrykkje misnøye
    Døme
    • ho berre grynta til svar

garte

garta

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • garte med, om nokon
  2. Døme
    • sitje og garte
  3. om dyr: grynte smått
    Døme
    • grisen gartar

vokster

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫkstr; jamfør vekst

Tyding og bruk

  1. det å vekse;
    Døme
    • vere hemma i voksteren;
    • apikal voksterjamfør apikal (2;
    • regulere vokster og feiting på grisen;
    • eit område i vokster;
    • ei næringsgrein i sterk vokster;
    • ei næringsgrein i sterk vokster
  2. Døme
    • liten, stor av vokster
  3. Døme
    • levande vokstrar;
    • tre, buskar og andre vokstrar

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lassein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom bokmål, frå dansk vækst; jamfør vokster

Tyding og bruk

  1. det å vekse;
    Døme
    • vere hemma i veksten;
    • apikal vekstsjå apikal (2, 1);
    • regulere vekst og feiting på grisen;
    • eit område i vekst;
    • ei næringsgrein i sterk vekst;
    • kunstnarleg, økonomisk, åndeleg vekst
  2. Døme
    • liten, stor av vekst
  3. Døme
    • levande vekstar;
    • tre, buskar og andre vekstar