Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
209 treff
Bokmålsordboka
107
oppslagsord
søt musikk
Betydning og bruk
Se:
musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
Eksempel
søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
noe som vekker glede
Eksempel
for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside
muskarin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gift som fins i flere sopparter, blant annet fluesopp
Artikkelside
musikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
musike
(
tekhne
) ‘(kunsten til) musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Betydning og bruk
kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni
;
tonekunst
Eksempel
sang og
musikk
;
klassisk
musikk
;
norsk
musikk
;
høre på musikk
;
studere
musikk
;
sette musikk til et dikt
;
Bartóks
musikk
som etterledd i ord som
barokkmusikk
dansemusikk
folkemusikk
orgelmusikk
samtidsmusikk
særlig
i
bestemt form
entall:
orkester
(1)
,
korps
(3)
Eksempel
musikken
spilte opp
;
der kommer
musikken
som etterledd i ord som
hornmusikk
skolemusikk
Faste uttrykk
absolutt musikk
musikk som bare bruker musikalske virkemidler
;
motsatt
programmusikk
for/med full musikk
av alle krefter
levende musikk
musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
musikk på boks
innspilt musikk
;
til forskjell fra
levende musikk
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
noe som vekker glede
for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Betydning og bruk
i nærheten av
;
hos, ved
Eksempel
være sammen
med
noen
;
kjøre
med
Per
;
følge
med
strømmen
;
gå tur
med
hunden
;
biff
med
løk
;
det ene
med
det andre
iberegnet
Eksempel
fem personer
med
sjåføren
;
arbeidet kommer på 900 kr
med
moms
samtidig som
Eksempel
trekkfuglene kommer
med
våren
;
bli større
med
tiden
;
med
det samme
;
med
en gang
i samme retning som
;
motsatt
mot
(
3
III)
Eksempel
ro
med
vinden
brukt i
uttrykk
for enighet, støtte
eller lignende
Eksempel
holde
med
noen
som har eller inneholder
;
som bærer på, som er utstyrt med
Eksempel
et hus
med
mange rom
;
gå
med
hatt
;
komme
med
mat til den syke
;
han er en mann
med
ideer
;
en jente
med
godt humør
;
en kurv
med
appelsiner
;
et fat
med
olje
om redskap, middel: ved hjelp av
Eksempel
skrive
med
penn
;
slå
med
ljå
;
reise
med
buss
;
kle veggen
med
plater
brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
Eksempel
blunke
med
øynene
;
vifte
med
hender og føtter
brukt for å angi måte noe blir gjort på
Eksempel
gjøre noe
med
glede
;
ta det
med
ro
;
ta noen med det gode
;
alt
med
måte
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
hvordan går det
med
deg?
vente
med
å svare
;
det er så rart
med
det
;
være forsiktig
med
noe
;
med
sine administrative evner vil han kunne nå langt
til tross for
Eksempel
med
alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet
eller lignende
Eksempel
konkurrere
med
noen
;
sammenligne seg med andre
;
hun er gift med en amerikaner
brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
Eksempel
lånet forrentes
med
12 %
brukt som
adverb
for å uttrykke følge eller deltaking
Eksempel
være
med
på noe
;
følge
med
Faste uttrykk
ikke kunne med
ikke forstå seg på
;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med ett
plutselig
med flere
inkludert flere
;
forkortet
mfl.
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
være med barn
være gravid
være med på
være enig i
Artikkelside
matrone
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘gift kvinne’, av
mater
‘mor’
Betydning og bruk
ruvende, fyldig kvinne
Artikkelside
one-night-stand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vån´naitstænd
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
tilfeldig seksuelt samkvem som bare varer en natt
Eksempel
det begynte med en one-night-stand, men nå er de gift
person en har en kortvarig seksuell forbindelse med
Eksempel
han serverte alltid frokost til one-night-standene sine
Artikkelside
kverke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kverk
(
1
I)
Betydning og bruk
kvele, drepe, gjøre ende på
Eksempel
kverke
mus og rotter med gift
;
jeg kunne ha lyst til å
kverke
deg
Artikkelside
ektestand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stand
(
1
I)
Betydning og bruk
gift stilling
;
ekteskap
Eksempel
tre inn i den hellige
ektestand
Artikkelside
ektepar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gift
(
2
II)
par
Eksempel
ekteparet gikk fast søndagstur
Artikkelside
ektemann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gift mann
;
mann
(3)
, mannlig
ektemake
Eksempel
nybakt ektemann
Artikkelside
Nynorskordboka
102
oppslagsord
muskarin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gift som finst i fleire sopparter, mellom anna raud flugesopp
Artikkelside
ektestand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
gift stilling
;
ekteskap
Døme
vere på veg inn i den heilage ektestanden
Artikkelside
ektepar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gift
(
2
II)
par
Døme
eit eldre ektepar på tur
Artikkelside
ektemake
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ein er gift med
;
ektefelle
Døme
etterlevande ektemake må betale skulda
Artikkelside
ektehustru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gift kvinne
;
hustru
, kvinneleg
ektefelle
Artikkelside
ektefolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gift par
;
ektepar
Døme
sambuarar og ektefolk
Artikkelside
ektefelle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
felle
(
2
II)
Tyding og bruk
den eine av to som er gift med kvarandre
;
personen ein er gift med
;
ektemake
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
skoren trelast av visse dimensjonar
;
fjøl
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
matrone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘gift kvinne’, av
mater
‘mor’
Tyding og bruk
ruvande, fyldig kvinne
Artikkelside
manggifte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere gift med fleire samtidig
;
polygami
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100