Avansert søk

313 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

være på parti med

Betydning og bruk

ha felles interesser med;
støtte;
Se: parti
Eksempel
  • jeg er på parti med deg

parti

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, fra latin; beslektet med part

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    begrenset område
    Eksempel
    • på toppen av haugen er det et flatt parti;
    • særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Eksempel
    • Leonores parti ble nydelig sunget
  3. varemengde
    Eksempel
    • et parti varer
  4. gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
    Eksempel
    • våre politiske partier
  5. omgang i spill
    Eksempel
    • spille et parti sjakk;
    • vinne partiet
  6. Eksempel
    • hun er et godt parti;
    • gjøre et godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • ta parti
    velge standpunkt;
    være enig med en av partene
    • jeg vil ikke ta parti;
    • de tar parti for den svake part;
    • hun tok parti med ledelsen
  • være på parti med
    ha felles interesser med;
    støtte
    • jeg er på parti med deg

parole

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘ord’, fra middelalderlatin; samme opprinnelse som parabel

Betydning og bruk

  1. oppfordring til felles holdning i visse situasjoner;
    Eksempel
    • parolen ‘Arbeid til alle’
  2. orienterings- og instruksjonsmøte ved politiavdeling

debattarena

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles betegnelse på steder der det føres debatt
Eksempel
  • lokalavisen er en viktig debattarena

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing

korps

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin corpus ‘kropp’, opprinnelig ‘helhet’; jamfør korpus (2

Betydning og bruk

  1. militæravdeling med spesielle oppgaver
  2. gruppe personer med felles arbeidsoppgaver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrumenter;
    Eksempel
    • hun spiller kornett i korpset

semittisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder semitter og semittisk (1
Eksempel
  • et semittisk språk;
  • jødedom, kristendom og islam har et felles semittisk opphav

myntkonvensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

overenskomst mellom flere stater om felles eller ensartet pengesystem;
eldre betegnelse for myntunion
Eksempel
  • før hadde vi en skandinavisk myntkonvensjon

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

myntunion

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

overenskomst mellom flere stater om felles eller ensartet pengesystem;

Nynorskordboka 108 oppslagsord

minste felles multiplum

Tyding og bruk

minste tal som fleire andre tal går opp i;
Sjå: multiplum
Døme
  • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5

kommunikasjonsnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nett (1, 5) for samferdsel
    Døme
    • byen har eit godt utbygd kommunikasjonsnett
  2. elektronisk nettverk for kommunikasjon (2)
    Døme
    • eit felles kommunikasjonsnett for naudetatane

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. landområde som ein stat har erobra og styrer over, ofte langt unna det opphavlege territoriet sitt
    Døme
    • mange europeiske land hadde koloniar i Afrika;
    • økonomisk utbyting av koloniane
  2. krins av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggjarar
    Døme
    • dei norske koloniane i Amerika
  3. gruppe av personar med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samla på ein stad
    Døme
    • ein koloni av bohemar og kunstnarar
  4. stad der ei gruppe personar er samla for ei (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på ein stad
    Døme
    • ein stor koloni av sjøfugl
  6. samanhengande samling av dyr utvikla frå eitt individ gjennom ukjønna formeiring
    Døme
    • ein koloni av koralldyr

allmenn, ålmenn

adjektiv

Opphav

norrønt almennr; innverknad frå tysk (all)gemein ‘felles for alt, alle’

Tyding og bruk

  1. felles, sams for alt, alle;
    som gjeld alle
    Døme
    • allmenn verneplikt;
    • allmenn røysterett
  2. som gjeld (heile) samfunnet;
    offentleg
    Døme
    • saka har allmenn interesse;
    • det er eit allment ynske
    • brukt som adverb:
      • det er allment kjent
  3. Døme
    • det er allmenn semje om saka
  4. som gjeld utan unntak;
    universell
    Døme
    • allmenne sanningar;
    • ei heilag, allmenn kyrkje

elevråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør råd (3

Tyding og bruk

lovpålagt råd (3, 3) av elevar som skal fremje dei felles interessene til elevane i skulen
Døme
  • nokre kommunar bruker elevrådet som høyringsinstans

limerick

substantiv hankjønn

Uttale

limˊerik

Opphav

frå engelsk; etter namnet på den irske byen Limerick

Tyding og bruk

skjemtevers på fem linjer med felles enderim for første, andre og femte linja og for tredje og fjerde

klasse 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskapsstyrke’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

kulturfellesskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

forståing eller oppleving av ein felles kultur
Døme
  • det nordiske kulturfellesskapet;
  • ungdom har sitt eige kulturfellesskap

legesenter, lækjarsenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

institusjon der fleire legar tek imot pasientar i ein bygning med felles kontorpersonale, venterom og liknande

livsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei moderne livsform
  2. gruppe av organismar med felles eigenskapar
    Døme
    • dei lågaste livsformene