Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise eiendoms- og tilhørighetsforhold til pronomenet jeg (2
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside

hvese

verb

Opphav

norrønt hvæsa; lydord

Betydning og bruk

  1. om dyr: gi fra seg en hes, vislende lyd;
    Eksempel
    • katten hveser
  2. om mennesker: snakke med lav, nesten tonløs, men likevel opphisset stemme
    Eksempel
    • ditt avskyelige svin, hveste hun
Artikkelside

kålhue

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dumming, tosk
Eksempel
  • ditt kålhue!
Artikkelside

kreatur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘skapning’

Betydning og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælende tosk
    Eksempel
    • ditt fordømte kreatur!
  2. eldre betegnelse for krøtter eller storfe
Artikkelside

krek

substantiv intetkjønn

Opphav

av kreke

Betydning og bruk

ynkelig vesen
Eksempel
  • et stakkars lite krek;
  • ditt usle krek!
Artikkelside

kjøttkake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. stekt kake av malt kjøtt
    Eksempel
    • ha kjøttkaker i brun saus til middag
  2. i overført betydning: stygt forslått kroppsdel
    Eksempel
    • jeg skal lage kjøttkake av fjeset ditt!

Faste uttrykk

  • mors kjøttkaker
    den maten en er vant til å få hjemme;
    hjemlige forhold
    • lengte hjem til mors kjøttkaker
Artikkelside

kveg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt kvikfé

Betydning og bruk

  1. storfe (og småfe)
  2. tåpelig person, tosk
    Eksempel
    • ditt dumme kveg!
Artikkelside

imøtese

verb

Betydning og bruk

se fram til;
vente på
Eksempel
  • vi imøteser ditt svar;
  • hun imøteså fredagskvelden med glede
Artikkelside

etternavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

siste del av fullt navn på en person (felles for flere i familien);
Eksempel
  • skifte etternavn;
  • hun har tatt morens etternavn som mellomnavn;
  • kan du stave etternavnet ditt?
Artikkelside

ditten og datten

Betydning og bruk

det ene og det andre, ditt og datt;
Eksempel
  • han ble lovet ditten og datten
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

drikke opp

Tyding og bruk

Sjå: drikke
  1. drikke til det er tomt;
    Døme
    • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
  2. bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
    Døme
    • han drakk opp heile løna si
Artikkelside

ditten og datten

Tyding og bruk

ditt og datt, likt og ulikt;
Sjå: ditten, datten
Døme
  • menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside

ditt og datt

Tyding og bruk

det eine og (eller) det andre;
Sjå: ditt, datt
Døme
  • det blir forventa både ditt og datt
Artikkelside

godt 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • knaske på godt;
  • få smake godtet ditt!
Artikkelside

handarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid utført med hendene, ikkje med maskin
    Døme
    • møblar som dette krev mykje handarbeid
  2. samnemning for tekstilarbeid som saum, brodering, hekling, strikking og liknande
    Døme
    • tradisjonsrikt handarbeid;
    • gjere handarbeid
  3. hekletøy, strikketøy, broderi eller liknande som er under arbeid
    Døme
    • du kan ta med ditt eige handarbeid
  4. sydd, strikka, hekla eller brodert arbeid (3)
    Døme
    • det er mange fine handarbeid mellom gevinstane
  5. om eldre forhold: handarbeid (2) som skulefag
    Døme
    • undervise i handarbeid;
    • fag som sløyd, husstell og handarbeid
Artikkelside

datten

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • ditten og datten
    ditt og datt, likt og ulikt
    • menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside

datt

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det eine og (eller) det andre
    • det blir forventa både ditt og datt
Artikkelside

ditten

substantiv hankjønn

Opphav

utvida form av ditt

Faste uttrykk

  • ditten og datten
    ditt og datt, likt og ulikt
    • menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside

ynde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yndi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er etter ditt ynde
  2. lag, veremåte som gjer ein omtykt;
    Døme
    • ho har ynde med seg;
    • det var slikt ynde med henne;
    • han har eit underfullt ynde
  3. Døme
    • dei har hatt ynde til kvarandre i fleire år;
    • eg har fått slikt ynde til denne staden – liker meg, trivst på denne staden
  4. noko særs fint, blidt og tillokkande i utsjånad eller i lag eller åtferd
    Døme
    • kvinneleg ynde og ungdom;
    • ei kvinne av det finaste ynde;
    • gå, føre seg med ynde;
    • dette landskapet eig eit særskilt ynde;
    • bygda ligg der i alt sitt ynde;
    • diktet er fullt av lyrisk ynde
Artikkelside

vedkomande 1, vedkommande

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • for mitt (ditt, hans osv.) vedkomande – for min (din, hans osv.) del
Artikkelside
Side 3 av 6